Interesseforeningen Oslos middelalder

  • Forstørr
  • Standard skriftstørrelse
  • Forminsk
Hjem Oslo i middelalderen
Lærstykker med gjennombrutt dekor

Lærstykker med gjennombrutt dekor

Muligens overlær fra sko. Med et fargerikt tøy under har dette gitt en spennende virkning. Datert til 1300-tallet og funnet på Sørenga i traséen for senketunnelen under Bjørvika. Her har de sammen med tusenvis av andre deler av sko, vesker, slirer og punger blitt ført med Alnaelvas flomvann ut i havnebassenget.

Stjertepotte fra tidlig 1600-tall

Stjertepotte fra tidlig 1600-tall

Kokepotter som denne med tre bein og håndtak av rødbrent leirgods og med innvendig blyglasur var svært vanlige i Skandinavia og Nord-Tyskland i renessansen. Til Norge ble de importert frem til ut på 1600-tallet da det ble etablert hjemlige pottemakerier.  

Kanner av keramikk

Kanner av keramikk

De vanligste skjenkekarene var av tre, men få av disse er bevart. Til byene kom store mengder importert keramikk. Keramikkannene var billigere enn kanner av messing og tinn. Til høyre en kanne fra ca.1300 laget i Øst-England, til venstre en stentøykanne fra ca.1400 fra Tyskland. Nederst sees litt av et bemalt leirgodsfat fra 1700-tallet og en digel fra 1500-tallet. Foto Eirik Irgens Johnsen, © KHM

Fra elvegrusen på Øra

Fra elvegrusen på Øra

Gjenstandsfunn fra elvegrusen funnet på Sørenga, sydvest for Mariakirken. De stammer fra søppelfyllinger og er blitt fraktet med Alnaelva sammen med sand og grus til de ble avleiret på Øra: Dobbeltkam med grove og fine tenner, garnsøkke og flere fragmenter av leirkar med blyglasur, de flest produsert i Syd-Skandinavia eller Lübeck. Mange er preget av slitasje pga. vanntransporten. Foto Eirik Irgens Johnsen, © KHM

Bysantinsk emaljesmykke

Bysantinsk emaljesmykke

Emaljeplakett av gull formet i cloisonnéteknikk med hvit og grønn glassmasse. Denne spesielle plaketten er antagelig laget på 900- eller 1000-tallet i det bysantinske riket. Hvordan den er havnet i jorden på Sørenga, der den ble funnet under graving for Smålensbanen i 1877, vet vi ikke. Foto Eirik Irgens Johnsen, © KHM

Sjakk og hnefatavl

Sjakk og hnefatavl

Sjakk var et spill som kom til Norge først i middelalderen. De eldste brikkene er av arabisk type med stiliserte figurer, slik som på bildet. I høymiddelalderen ble mer naturalistiske figurer vanlige. Brikkene står på et delvis bevart spillebrett for hnefatavl eller tavl (tabola). Dette var i middelalderen og før et populært beleiringsspill.  

Lysstell

Lysstell

Dagslys og lys fra ildstedet ble utnyttet så godt som mulig. Lamper for tran og fett var vanlige, ofte laget av kleberstein. Stikkerter av jern kunne holde tyristikker eller talglys. Vokslys var mest vanlig i kirkene, der det var lysestaker av metall. Foto Eirik Irgens Johnsen, © KHM

Husgeråd i middelalderbyen

Husgeråd i middelalderbyen

Tradisjonelt var matlagingskar, serveringskar og spisekar av tre eller stein, men i byen var det også en del keramikk. På bildet er bl.a. tre klebersteinskar, del av en bakstehelle av skifer og to kokepotter av leirgods. Fra slutten av 1200-tallet ble metallgryter av bronse eller messing vanlige blant dem som hadde råd. Foto Eirik Irgens Johnsen, © KHM

Samlere og musikere i middelalderens Oslo

Samlere og musikere i middelalderens Oslo

I forgrunnen del av et horn laget av leirgods - en sjeldenhet blant musikkinstrumenter, samt en mer vanlig beinfløyte. Kvartskrystallene har noen samlet på en stund. Kvarts ble brukt som en halvedelstein, men det er ikke noen spor av bearbeiding her. Trilobitten og sjøpinnsvinet er begge forsteininger. Øverst til høyre er del av en skafhulløks av stein fra steinalder eller bronsealder, funnet – og kastet – av en byboer. Foto Eirik Irgens Johnsen, © KHM

Remsko fra 1100-tallet

Remsko fra 1100-tallet

Som lukkeanordning er brukt en lærrem som går gjennom en løpegang rundt fotåpningen. Middelalderskoene var som mokasiner med tynne såler uten påsatt hel. Sålen kunne være av litt tykkere lær enn overlæret. Om vinteren ble også brukt støvler, og inni sko og støvler kunne man bruke hoser, strømper eller fotkluter. Foto Eirik Irgens Johnsen, © KHM 

Kam av reinsdyrgevir

Kam av reinsdyrgevir

Kam fra første del av 1100-tallet, laget av reinsdyrgevir. Denne og de fleste andre kammer består av flere tannplater holdt sammen av skinner, en på hver side. Det er brukt metallnagler, og på denne kammen er naglene også brukt som dekor. I utsparingene i skinnene i overdelen av kammen kunne man opprinnelig se kobberblikk. Dette er nå korrodert bort.

Gullringer fra arkeologiske utgravninger

Gullringer fra arkeologiske utgravninger

Gullringer fra Gamlebyen. Det er ikke mange gullringer som er mistet, men her er noen, alle fra 12- 1300-tallet. Ringen øverst til venstre har innlagt granat. Den er funnet i en latrine på ”Mindets tomt”. Ringen nederst til høyre har en safir. De to øvrige har innlagt bergkrystall og fint gotisk løvdekor. Ringen nederst til venstre er en festering. Foto Eirik Irgens Johnsen, © KHM

Frontpage Slideshow | Copyright © 2006-2010 JoomlaWorks, a business unit of Nuevvo Webware Ltd.
Oslo i middelalderen

En søndagsmesse i nordisk middelalder

E-post Skriv ut PDF

Utdrag fra teologen A. Chr. Bangs bok: Udsigt over den norske kirkes historie under katholicismen. Kristiania 1887. Utdraget og tilpasningen til moderne norsk er foretatt av Jørgen Haavardsholm.

I hjemmet skal man forberede seg til kirkeferden ved å legge fra seg alt hat, all ondskap og misunnelse. Vel ankommet til kirken faller man på kne foran kirkedøren og kysser den; er det tid går man så rundt kirken, hvis ikke, går man inn, stenker seg med vievann, faller på kne foran det hellige kors, ber om Guds nåde og kommer ihu hans pine, hvorved han forløste oss fortapte mennesker fra fiendens vold.

 

Pilegrimsvandring og pilegrimsled

E-post Skriv ut PDF

I 1997 ble "Pilegrimsleden" fra Oslo til Trondheim åpnet. Den var et resultat av lengre tids samarbeide mellom Riksantikvaren og fylker og kommuner på veien. Pilegrimsleden er merket med milepeler i stein og med skilt med det nytegnete symbolet i hvitt på brun bunn, og det er laget vandrekart og brosjyrer, samt skrevet bøker.

 

Hvordan var pilegrimene kledd?

E-post Skriv ut PDF

Av forsker i NIKU Petter B. Molaug

Om middelalderens klesdrakt med vekt på pilegrimenes klær

Middelalderen er en lang tidsperiode. Fra de første pilegrimsreisene på 1100-tallet til middelalderens slutt er det like lang tid som fra reformasjonen til i dag. I løpet av denne tiden skjedde det forandringer i klesdrakten. Utviklingen gikk til å begynne med fra snitt som beholdt stoffets rektangulære form fra vevstolen til snitt som mer fulgte kroppens former. Men middelalderen hadde også motesvingninger, med stor bruk av stoff, tettsittende klær, fotside gevanter eller tights.

 

Middelalderdrakt

E-post Skriv ut PDF

Av Marianne Vedeler Nielsen

Hvordan skal en middelalderdrakt se ut?

For deg som planlegger å sy middelalder-kostyme til jubileumsfestlighetene, kan det være kjekt å få noen tips og ideer for å komme i gang med arbeidet. Her skal vi beskrive noen grunnleggende trekk i middelalderens draktutvikling og gjengi noen enkle mønsterskisser.

 

Middelaldermat

E-post Skriv ut PDF

Av Wenche Frølich, Synnøve Finden ASA

Middelalderens mat, et internasjonalt kjøkken

Det finnes lite kunnskap om hva man spiste i Norden i Oldtiden. Det er først når vi kommer til Middelalderen at det tegner seg et bilde av en matkultur. Gjennom ulike oppskrifter, kjøkkenredskaper og ikke minst malerier kan man gi en relativt pålitelig beskrivelse av maten og måltidene. Det er mat fra et internasjonalt kjøkken som kommer frem, noe som tyder på at man slett ikke satt hjemme på berget, men derimot beveget seg ut i den store verden.

 

Grøt

E-post Skriv ut PDF

Av dr. philos Wenche Frølich

Til tross for arkeologenes iherdig arbeid for å grave frem grøtrester, er det umulig å si nøyaktig hvor gammel grøten her til lands. En av forklaringene kan være at grøt var så populært at man ikke lot det stå igjen rester etter seg. Men at grøten har betydd mye under middelalderen, er det ingen tvil om. På denne tiden dominerte nemlig jordbruk og selvforsyningshushold.

 

Torget i middelalderen

E-post Skriv ut PDF

Av forsker i NIKU Petter B. Molaug

I Magnus Lagabøtes Bylov heter det at "på torget kan folk selge hva de vil". Senere kom det reguleringer som bestemte at tekstiler skulle selges fra stretebodene. I Oslo lå torget på den trekantete plassen mellom Bispeborgen i nord, Hallvardskatedralens kirkegårdsmur i øst og bygårdene i syd. I østenden av torget munnet Nordre strete og Vestre strete ut. I vestenden fortsatte Bispealmenningen ned til sjøen og Bispebryggen.

 

Akershus og middelalderbyen

E-post Skriv ut PDF

Av forsker Petter B. Molaug, NIKU

Oslo hadde eksistert i ca.300 år da borgen på Akersneset ble anlagt. På dette tidspunktet, på høyden av dens omfang, hadde byen to borger, Kongsgården på Øra og Bispeborgen lengre oppe i byen. Innenfor bygrensen var det ni kirker - Hallvardskatedralen, kongens Mariakirke på Øra, to sognekirker, tre klosterkirker og to andre kirker. Det var også hospital og flere gildestuer. Det var ca. 400 hundre bygårder med kjøpmenn og håndverkere, sjøboder og brygger. I alt hadde byen ca. 3000 innbyggere - beskjedent med våre øyene, men mange nok til å utgjøre en fullverdig by i middelalderen.

 

Bispeborg og barokkhage

E-post Skriv ut PDF

Av forsker Petter B. Molaug, NIKU

I Oslo Ladegårds hage står vi på historisk grunn, med levninger minst 900 år tilbake i tid. Det var sikkert bebyggelse her før biskopen etablerte seg med sin gård i begynnelsen av 1100-tallet. Markoverflaten ligger i dag rundt 2m høyere enn den gang. Under bakken finnes trolig levninger av den eldste bebyggelsen og bispegården i tre, samt sikkert påviste murer fra Bispeborgen av stein, bygget på 12- 1300-tallet.

 

Clemenskirken

E-post Skriv ut PDF

Av forsker i NIKU Petter B. Molaug

Clemenskirken er et spesielt sted i Oslo. Ingen steder kan vi følge byens historie lengre tilbake enn her. Denne kirken, som ble reist rundt år 1100, hadde stått i godt over 400 år da den ble revet.

 

Fra St. Clemens til St. Hallvard

E-post Skriv ut PDF

Av forsker Petter B. Molaug, NIKU

Clemenskirken stod i sentrum for Oslos 1000-årsjubileum fordi det er her de eldste funn fra middelalder-Oslo er gjort. Feiringen skjedde i helgen nærmest St. Hallvards dag som er 15.mai. Hallvardskatedralen er det naturlige sentrum for feiringen av St.Hallvard, Oslos skytshelgen. 15. mai er blitt Oslos egen dag, fødselsdagen.

 

Kilder til Oslo middelalderby

E-post Skriv ut PDF

Av forsker i NIKU Petter B. Molaug

Kildene til kunnskap om middelalderens Oslo er tallrike, og mange forskjellige fagområder har produsert ny kunnskap. De skriftlige kildene som kongesagaene, lover og dokumenter har først og fremst vært brukt av historikere. I større og større grad har imidlertid det materialet som er fremkommet ved arkeologiske utgravninger fått betydning for vår oppfatning av middelalderbyen.

 

Munkeordener i middelalderen

E-post Skriv ut PDF

Av Jørgen Haavardsholm

I Norge var det i middelalderen åtte forskjellige munkeordener. I Oslo var fire av dem etablert, Benediktinerordenen, Cistercienserordenen, Dominikanerordenen og Franciskanerordenen. Middelalderens munkevesen har sine røtter ved Middelhavet. Kirkefaderen Augustin overtalte prestene ved sin hovedkirke i byen Hippo i Nord-Afrika til å flytte sammen med ham i en felles bolig, hvor de kunne dele måltider og ikke personlig ha noen eiendeler.

 

Bisp Nicolas og Bispegården i middelalderen

E-post Skriv ut PDF

Av forsker Petter B. Molaug, NIKU

Like nord for sidefløyen i Oslo Ladegård står en bygning som blir kalt for bisp Nicolas kapell. Bygningen har ikke stått på samme sted lenge. Først i 1956 ble den reist her, oppå taket av jernbanens tunnel til Østfoldbanen og Lodalen. Da hadde den ligget som en haug med stein siden 1917, det året da denne ruinen ble gravd fram, de enkelte steinene i veggene nummerert og så tatt ned for å gi plass for jernbanetunnelen. Slik som rommet nå står består veggene stort sett av de originale steinene. Teglhvelvet i bygningen er imidlertid nytt. Riktignok hadde bygningen teglhvelv også i middelalderen, men lite annet enn hvelvkonsoller litt av det nederste på hvelvribbene er bevart.

 

Oslos oppkomst

E-post Skriv ut PDF

Av forsker Petter B. Molaug, NIKU

Kilder til kunnskap om Oslo for 1000 år siden

Hvordan kan vi i det hele tatt vite noe om ting som har skjedd for 1000 år siden ?

 

Glassmaleri i middelalderens Oslo

E-post Skriv ut PDF

Av Lill Heidi Opsahl, cand. philol., kunsthistorie

Et stort antall av høymiddelalderens kirker var utsmykket med glassmalerier i de vidunderligste farger. Vinduene viste framstillinger av Skapelsen, Dommedag, Kristus, Jomfru Maria, helgener og mirakler og fylte kirkerommet med lys som spredde glassets røde, blå, gule og grønne nyanser over steinvegger og gulv.

 

Dronning Eufemias glemte bror

E-post Skriv ut PDF

Fyrst Vitslav III av Rügen - dronning Eufemias glemte bror

 

Skrevet av styremedlem i IOM Bjørn Bandlien

Dronning Eufemia er i ferd med å bli en rikskjendis. Hun har fått den mest staselig gata i den nye bydelen oppkalt etter seg, og i mai 2012 skal det markeres at det er 700 år siden hun døde. Selv om mange kjenner til at også hennes far, fyrst Vitslav II, ble gravlagt i Mariakirken, har hennes bakgrunn og familieforbindelser i Rügen vært lite kjent. Dette er særlig interessant fordi Eufemia medvirket til en kulturell blomstring gjennom de såkalte Eufemiavisene på begynnelsen av 1300-tallet. Hvilke impulser fikk hun i oppveksten, og hva slags kulturelt miljø kan hun ha ønsket å bygge i Norge?

 

Bakstehelle

E-post Skriv ut PDF

Av Petter B. Molaug, forsker i NIKU

En vanlig funngruppe ved utgravningene i Gamlebyen i lag fra 1100-tallet frem til 1500-tallet er noen flate steinheller med rifler på begge sider. De er aldri hele, men blir funnet i fragmenter. Men ut fra den buete ytterkanten er det som regel lett å beregne størrelse og form. Hellene har vært runde med en diameter på opptil 55cm. Det var ikke noe rart at disse hellene kunne gå i stykker. De er gjerne bare 7mm tykke og ble utsatt både for støt og varme.

 

Griffel og vokstavle fra Søndre felt

E-post Skriv ut PDF

Av Petter B. Molaug, forsker i NIKU

Skrivekunsten var ikke noe som hver mann behersket i middelalderen, og det var forskjell på skriving. Runer var det vanligste, og vi finner innskrifter på pinner, merkelapper og suppebein. Mange slike er funnet ved utgravningene i Oslo. Kniven var skriveredskapet for runer. Kirkens menn brukte latinske bokstaver, og det var slike, gjerne i form av majuskler og minuskler som ble brukt ved skriving av manuskripter og dokumenter. Her ble det brukt pensel og fjærpenn, helst på pergament. Men det fantes også en tredje skrivemåte, å bruke vokstavle.

 

Importert ridderkanne av leirgods

E-post Skriv ut PDF

Av Petter B. Molaug, forsker i NIKU

Alle skårene på fotografiet er fra samme kanne. Lengst til venstre ser vi munnings-randen og dekoren rundt halsen med 4 riddere eller konger til hest utført i plastisk dekor. Vi ser tydelig de lange, trekantete skjoldene med dekor. Hestene har et klede, skaberakk over seg. Ved siden av rytterne står de bevarte restene av kannens buk og bunn. Øverst er en del av den avbrukne skjenketuten. På buken er det pålagt dekor med jakthunder eller rovdyr eller begge deler.

 

Håndten fra 1100-tallet

E-post Skriv ut PDF

Av Petter B. Molaug, forsker i NIKU

Hjulrokken ble først vanlig på 1700-tallet. Før dette ble tråd spunnet med håndten. Håndten kan man i dag kjøpe i f.eks. Husfliden, men disse er annerledes enn de vanlige tenene i middelalderen, selv om prinsippet for bruken er det samme. Den gredde ullen (karder var ikke i bruk i middelalderen) ble festen på en rokk, en stor, forseggjort pinne som ble holdt under armen. Ullen ble festet i en krok eller et hakk på tenen. Tenen er smal og spiss og uten ujevnheter. Tornerose ble som kjent stukket med en ten.

 

Skålvekt fra tidlig 1000-tall

E-post Skriv ut PDF

Av Petter B. Molaug, forsker i NIKU

Blant de eldste funnene fra middelalder-Oslo er en balansearm til en skålvekt. Den er laget av kobberlegering, er stangformet og vel 21cm lang. I midten er et opphengningshull. Her har vært festet en lenke eller snor som balansearmen har vært holdt i. I begge ender av stangen er det hull der vektskålene har hengt, sannsynligvis hver i tre lenker. Bare armen er bevart.