Bakstehelle

 

Hellene ble brukt til å bake på, først og fremst flatbrød og lefser. Flatbrød er en brødtype som kan oppbevares lenge på tørre og luftige steder. Mel tåler dårlig lagring, mens derimot korn kan holde seg lenge. Tradisjonelt har det i de fleste kulturer vært vanlig bare å male korn nok for det daglige brød. Til dette ble brukt enkle håndkverner. Bekkekvernen er langt mer effektiv enn håndkvernen. Slike kverner ble vanlige i Norge på slutten av vikingtiden. Vi vet ikke når de eldste kvernene ble tatt i bruk i Oslodalen. Fra 12 - 1300-tallet kjenner vi slike både ved Alnaelva (sml. stedsnavnet Kverner) og Akerselva. Det er trolig en sammenheng mellom det at bekkekverner ble vanlige og at bakstehellene dukker opp i funnene. Folk i Oslo må for alvor ha begynt å spise flatbrød fra ca.1100.

Bakstehellene er laget av en spesiell skifrig kleberstein. De fleste av bakstehellene som er funnet i Oslo kommer fra Ølve i Hardanger. Det ble hugget ut store sylindere i berget, og disse ble spaltet i tynne flak. Disse flakene ble trimmet på begge flatsider med et skarptannet instrument for å få den rette tykkelsen. På denne måten ble det også en større varmeoverflate på hellene. Hellene ble lagt på de åpne ildstedene eller inne i store overdekkete røykovner.

Om selve bakingen vitner også funn av bakstestikker og bakstespader av tre. Her er formene de samme som er brukt opp til vår tid. Men baksteheller av stein ble det slutt på å lage da jerntakker kom i produksjon.