Håndten fra 1100-tallet

På tenen ble en rund og tung snelle festet. Denne skulle gi tenen en jevn rotasjon når den ble satt i bevegelse med hånden mot utsiden av låret. Tråden ble spunnet til ønsket stramhet og surret opp på tenen. Vanligst var ulltråd, og alle tekstilrester som er funnet i Gamlebyen er av saueull. Spinning var et typisk kvinnearbeide. Fortsatt i dag heter det sverdsiden og spinnesiden i alderdommelig språkbruk. Men tråd kunne også spinnes eller tvinnes til andre formål enn til å veve tekstiler, f.eks. til å sy sko med, og her kan nok skomakerne selv eller deres svenner være de som lagde tråden.

Ved utgravningene i Gamlebyen er det funnet en mengde spinnehjul eller sneller til håndten. Langt de fleste er av kleberstein, noen er av annen stein, av soltørket leire, av bly, bein eller av tre. De fleste klebersnellene er flate. De er laget av skår av istykkerslåtte klebergryter. Oftest kan man fortsatt se den riflete overflaten med sotspor utvendig og innvendig ofte organisk belegg. Andre sneller kan være pent forseggjorte med dekor. Dette gjelder særlig de eldre klebersnellene og blysnellene. Snellene veier i snitt ca.20 gram. Tener er det bare bevart få av. Det skyldes nok at de ble brukt som brenne eller at de er råtnet bort.

Litteratur:

• Ingvild Øye: Textile equipment and its working environment. Bryggen Papers main series, vol.2. Bergen 1988.
• Petter B. Molaug: Sneller til Håndtein. De arkeologiske utgravningene i Gamlebyen, Oslo. Bind 8. Øvre Ervik 1990.