Interesseforeningen Oslos middelalder

Hjem

Oslo i middelalderen

Arkeologiske funn

Tjoringsledd av tre

Lærstykker med gjennombrutt dekor

Muligens overlær fra sko. Med et fargerikt tøy under har dette gitt en spennende virkning. Datert til 1300-tallet og funnet på Sørenga i traséen for senketunnelen under Bjørvika. Her har de sammen med tusenvis av andre deler av sko, vesker, slirer og punger blitt ført med Alnaelvas flomvann ut i havnebassenget.

Stjertepotte fra tidlig 1600-tall

Kokepotter som denne med tre bein og håndtak av rødbrent leirgods og med innvendig blyglasur var svært vanlige i Skandinavia og Nord-Tyskland i renessansen. Til Norge ble de importert frem til ut på 1600-tallet da det ble etablert hjemlige pottemakerier.

Kanner av keramikk

De vanligste skjenkekarene var av tre, men få av disse er bevart. Til byene kom store mengder importert keramikk. Keramikkannene var billigere enn kanner av messing og tinn. Til høyre en kanne fra ca.1300 laget i Øst-England, til venstre en stentøykanne fra ca.1400 fra Tyskland. Nederst sees litt av et bemalt leirgodsfat fra 1700-tallet og en digel fra 1500-tallet. Foto Eirik Irgens Johnsen, © KHM

Fra elvegrusen på Øra

Gjenstandsfunn fra elvegrusen funnet på Sørenga, sydvest for Mariakirken. De stammer fra søppelfyllinger og er blitt fraktet med Alnaelva sammen med sand og grus til de ble avleiret på Øra: Dobbeltkam med grove og fine tenner, garnsøkke og flere fragmenter av leirkar med blyglasur, de flest produsert i Syd-Skandinavia eller Lübeck. Mange er preget av slitasje pga. vanntransporten. Foto Eirik Irgens Johnsen, © KHM

Bysantinsk emaljesmykke

Emaljeplakett av gull formet i cloisonnéteknikk med hvit og grønn glassmasse. Denne spesielle plaketten er antagelig laget på 900- eller 1000-tallet i det bysantinske riket. Hvordan den er havnet i jorden på Sørenga, der den ble funnet under graving for Smålensbanen i 1877, vet vi ikke. Foto Eirik Irgens Johnsen, © KHM

Sjakk og hnefatavl

Sjakk var et spill som kom til Norge først i middelalderen. De eldste brikkene er av arabisk type med stiliserte figurer, slik som på bildet. I høymiddelalderen ble mer naturalistiske figurer vanlige. Brikkene står på et delvis bevart spillebrett for hnefatavl eller tavl (tabola). Dette var i middelalderen og før et populært beleiringsspill.

Lysstell

Dagslys og lys fra ildstedet ble utnyttet så godt som mulig. Lamper for tran og fett var vanlige, ofte laget av kleberstein. Stikkerter av jern kunne holde tyristikker eller talglys. Vokslys var mest vanlig i kirkene, der det var lysestaker av metall. Foto Eirik Irgens Johnsen, © KHM

Husgeråd i middelalderbyen

Tradisjonelt var matlagingskar, serveringskar og spisekar av tre eller stein, men i byen var det også en del keramikk. På bildet er bl.a. tre klebersteinskar, del av en bakstehelle av skifer og to kokepotter av leirgods. Fra slutten av 1200-tallet ble metallgryter av bronse eller messing vanlige blant dem som hadde råd. Foto Eirik Irgens Johnsen, © KHM

Samlere og musikere i middelalderens Oslo

I forgrunnen del av et horn laget av leirgods - en sjeldenhet blant musikkinstrumenter, samt en mer vanlig beinfløyte. Kvartskrystallene har noen samlet på en stund. Kvarts ble brukt som en halvedelstein, men det er ikke noen spor av bearbeiding her. Trilobitten og sjøpinnsvinet er begge forsteininger. Øverst til høyre er del av en skafhulløks av stein fra steinalder eller bronsealder, funnet – og kastet – av en byboer. Foto Eirik Irgens Johnsen, © KHM

Remsko fra 1100-tallet

Som lukkeanordning er brukt en lærrem som går gjennom en løpegang rundt fotåpningen. Middelalderskoene var som mokasiner med tynne såler uten påsatt hel. Sålen kunne være av litt tykkere lær enn overlæret. Om vinteren ble også brukt støvler, og inni sko og støvler kunne man bruke hoser, strømper eller fotkluter. Foto Eirik Irgens Johnsen, © KHM

Kam av reinsdyrgevir

Kam fra første del av 1100-tallet, laget av reinsdyrgevir. Denne og de fleste andre kammer består av flere tannplater holdt sammen av skinner, en på hver side. Det er brukt metallnagler, og på denne kammen er naglene også brukt som dekor. I utsparingene i skinnene i overdelen av kammen kunne man opprinnelig se kobberblikk. Dette er nå korrodert bort.

Gullringer fra arkeologiske utgravninger

Gullringer fra Gamlebyen. Det er ikke mange gullringer som er mistet, men her er noen, alle fra 12- 1300-tallet. Ringen øverst til venstre har innlagt granat. Den er funnet i en latrine på ”Mindets tomt”. Ringen nederst til høyre har en safir. De to øvrige har innlagt bergkrystall og fint gotisk løvdekor. Ringen nederst til venstre er en festering. Foto Eirik Irgens Johnsen, © KHM

Tjoringsledd av tre

Tjoringsledd av tre brukt sammen med klave til tjoring av ku