Middelalder-Oslo
Onsdag 27.sept. 2023: MIDDELALDERENS KJØKKEN
Onsdag 27/9 kl.19.00 inviterer vi til åpent møte i Halvardsalen, Gamlebyen skole.
Marianne Vedeler, professor i arkeologi ved Kulturhistorisk museum presenterer sin nye bok: Middelalderens kjøkken. Oppskrifter og historiene bak dem.
Dette er en kokebok med rundt 70 oppskrifter på mat man spiste i middelalderen og om drikke, gjort forståelig for dagens mennesker. Den er basert på skriftlige kilder og forskning og analyser av arkeologiske funn, ikke minst fra middelalderens Oslo. Boken er tematisk inndelt i kapitler om brød, kjøtt, melkeprodukter, fisk, urter og krydder, frukt og grønt, øl og vin.
Middelalderens kjøkken er også en historie om hva folk spiste i en tid da kyr og geiter gikk på egne bein til torget i byen og båter seilte inn med eksotiske varer fra fjerne himmelstrøk. En tid da biskopen klaget på vinprisene og det var forbudt å drikke melk på fredag før Sankthans.
Møtet er gratis og åpent for alle. Det vil være anledning til å kjøpe boken av forfatteren, men dessverre ingen smaksprøver!
NYTT GAVLMALERI I GAMLEBYEN!
Arbeidet med gavlmaleriet på leiegården Oslo gate 1A starter i slutten av august 2023 og vil bli ferdig i høst. Hele gavlen fra toppen og ned til ca. 4m over bakken skal dekkes med Karl-Fredrik Kellers bilde av middelalderens Nordre strete.
Malearbeidet gjøres av malermester Kaasa som også stod for gavlmaleriet ved Oslo torg.
Innsamlingsaksjonen fortsetter, for vi mangler fortsatt ca.kr. 26.000 for å nå helt til topps.
Vil du støtte, overfører du bidraget til
Stiftelsen Oslo Middelalderby
bankkonto 1813 37 73661 eller VIPPS til 643750.
BØKER DU KAN FINNE I MIDDELALDER-OSLOS LILLE SALGSBOD
Det er alltid hyggelig når medlemmer og andre interesserte flokker seg rundt salgsbordet på arrangementene våre. Der har vi et lite utvalg av bøker av interesse og kanskje også nytte for oss som er opptatt av middelalderhistorie generelt og Oslos historie spesielt.
To prektige bokverk utgjør selve ryggraden i sortimentet vårt, nemlig Erik Schia og Karl Fredrik Kellers bok Middelalderbyen i Oslo, og boken Eufemia, Oslos middelalderdronning.
Middelalderbyen i Oslo ble til i et tett samarbeid mellom arkeologen Erik Schia og tegneren Karl-Fredrik Keller på 1990-tallet.
Før boka var ferdigstilt omkom Erik Schia i en tragisk ulykke under arbeid her i middelalderbyen. Foreningens Petter Molaug, selv arkeolog, trådte da til slik at bokprosjektet ble fullført i 1994. Revidert utgave kom i 2001.
Eufemia, Oslos middelalderdronning, redigert av Bjørn Bandlien.
Boken om Håkon V Magnussons dronning Eufemia er utgitt i 2012 av Middelalder-Oslo, med støtte fra utbyggingsaktørene i Bjørvika: Statens Vegvesen, HAV Eiendom og Oslo S Utvikling. Utgivelsen skulle markere at det var 700 år siden Eufemia døde, samtidig hadde den nye bydelens hovedgate fått navnet Dronning Eufemias gate.
Daværende styremedlem middelalderhistorikeren Bjørn Bandlien var prosjektleder og redaktør for boka, som inneholder 19 artikler av en rekke bidragsytere fra inn- og utland. De er ordnet i to deler - den første dreier seg om Eufemia selv, hennes herkomst og rolle og forholdet hun hadde til omgivelsene, familie, hoffet, det skandinaviske aristokratiet og politikken. Andre del ser på Eufemiavisene og den litterære kulturen.
Les mer: BØKER DU KAN FINNE I MIDDELALDER-OSLOS LILLE SALGSBOD
FUNN FRA MIDDELALDERENS OSLO: Falk på knivskaft – et adelig symbol
Ved NIKUs arkeologiske utgravninger i området for 
Middelalderparken i 2021 ble det i lag fra middelalderen funnet et knivskaft av bein eller hvalrosstann som forestiller en mann som holder en stor fugl. Sannsynligvis er det en falk.
I 1903 ble det ved utgravningene i Ladegårdshaven også funnet et knivskaft med en mann som holder en falk. Skaftet er av hvalrosstann. Dessverre er det ikke så godt bevart og viser tydelig slitasje som følge av bruk.
Falkejakt var det mest adelsmenn, konger og hertuger som kunne drive med. Og falker var en noe som gjerne ble gitt som gave blant de ypperste i middelalderens samfunn. Men de var også en viktig eksportvare for Norge. Hauker var ikke regnet som så verdifulle som falkene. Hauker kunne man jakte med til fots, og de kunne også jakte i skogsterreng. Ved utgravningene i Gamlebyen er det funnet knokler av hauk.
Over: Knivskaftet fra Ladegårdshaven, funnet i 1903.
Til høyre: Knivskaftet fra Middelalderpark-området, funnet i 2021.
Les mer: FUNN FRA MIDDELALDERENS OSLO: Falk på knivskaft – et adelig symbol
PLANTER I MIDDELALDERENS OSLO - PLANTER I MIDDELALDERPARKEN
Vi vet en god del om planter og trær i middelalderbyen ut fra funn av plante-deler, frø og pollen fra arkeologiske utgravninger. Noen stammer fra planter som har grodd på stedet. Andre stammer fra planter som er brakt til byen utenfra, fra omegnen eller langveis fra. Men hva slags planter, busker og trær skal det være i den nye Middelalderparken? Dette var en sentral problemstilling på foreningens kveldsmøte 9. november 2022.
Her er det mange hensyn å ta og mange muligheter. For det kan ikke bare bli gress! Det er flere hensyn som må tas. Der hvor det fortsatt er bevart kulturlag med organisk materiale, vil planterøtter kunne nedbryte dette ved at det kommer til oksygen og at lagene tørker ut. Det er særlig tre, lær og tekstiler som er utsatt for nedbrytning, og også gammelt plantemateriale, bakterier og annet som kan knyttes til menneskenes liv og virksomhet på stedet. Det kan ha ligget beskyttet i jorden i 1000 år og bli ødelagt i løpet av 20 år eller mindre. Mest problematisk er trerøtter.
Kan trær og busker brukes til å markere middelalderstrukturer, som gjerder, trebygninger og gårdsplasser dersom røttene ikke ødelegger kulturlag under bakken?
Kan det anlegges urtehager med noen av plantene som var vanlige i middelalderbyen, som kvann (bildet til venstre), grønnkål, løk, neper, lin (bildet til høyre) og bønner?
Etter innledningen av Anneleen Kool fra Botanisk hage og Karoline Kjesrud fra Kulturhistorisk museum på møtet onsdag 9. november 2022 ble det spørsmål og diskusjon. Skal Middelalderparken først og fremst være en park, et sted der det er godt å være? Eller skal den først og fremst være et kulturarvsted hvor man kan oppleve historien og få ny informasjon om livet i det første Oslo?
Svaret fra de som var til stedet var et klart: Ja takk begge deler!