Middelalder-Oslo
FUNN FRA MIDDELALDERENS OSLO: Falk på knivskaft – et adelig symbol
Ved NIKUs arkeologiske utgravninger i området for 
Middelalderparken i 2021 ble det i lag fra middelalderen funnet et knivskaft av bein eller hvalrosstann som forestiller en mann som holder en stor fugl. Sannsynligvis er det en falk.
I 1903 ble det ved utgravningene i Ladegårdshaven også funnet et knivskaft med en mann som holder en falk. Skaftet er av hvalrosstann. Dessverre er det ikke så godt bevart og viser tydelig slitasje som følge av bruk.
Falkejakt var det mest adelsmenn, konger og hertuger som kunne drive med. Og falker var en noe som gjerne ble gitt som gave blant de ypperste i middelalderens samfunn. Men de var også en viktig eksportvare for Norge. Hauker var ikke regnet som så verdifulle som falkene. Hauker kunne man jakte med til fots, og de kunne også jakte i skogsterreng. Ved utgravningene i Gamlebyen er det funnet knokler av hauk.
Over: Knivskaftet fra Ladegårdshaven, funnet i 1903.
Til høyre: Knivskaftet fra Middelalderpark-området, funnet i 2021.
Les mer: FUNN FRA MIDDELALDERENS OSLO: Falk på knivskaft – et adelig symbol
PLANTER I MIDDELALDERENS OSLO - PLANTER I MIDDELALDERPARKEN
Vi vet en god del om planter og trær i middelalderbyen ut fra funn av plante-deler, frø og pollen fra arkeologiske utgravninger. Noen stammer fra planter som har grodd på stedet. Andre stammer fra planter som er brakt til byen utenfra, fra omegnen eller langveis fra. Men hva slags planter, busker og trær skal det være i den nye Middelalderparken? Dette var en sentral problemstilling på foreningens kveldsmøte 9. november 2022.
Her er det mange hensyn å ta og mange muligheter. For det kan ikke bare bli gress! Det er flere hensyn som må tas. Der hvor det fortsatt er bevart kulturlag med organisk materiale, vil planterøtter kunne nedbryte dette ved at det kommer til oksygen og at lagene tørker ut. Det er særlig tre, lær og tekstiler som er utsatt for nedbrytning, og også gammelt plantemateriale, bakterier og annet som kan knyttes til menneskenes liv og virksomhet på stedet. Det kan ha ligget beskyttet i jorden i 1000 år og bli ødelagt i løpet av 20 år eller mindre. Mest problematisk er trerøtter.
Kan trær og busker brukes til å markere middelalderstrukturer, som gjerder, trebygninger og gårdsplasser dersom røttene ikke ødelegger kulturlag under bakken?
Kan det anlegges urtehager med noen av plantene som var vanlige i middelalderbyen, som kvann (bildet til venstre), grønnkål, løk, neper, lin (bildet til høyre) og bønner?
Etter innledningen av Anneleen Kool fra Botanisk hage og Karoline Kjesrud fra Kulturhistorisk museum på møtet onsdag 9. november 2022 ble det spørsmål og diskusjon. Skal Middelalderparken først og fremst være en park, et sted der det er godt å være? Eller skal den først og fremst være et kulturarvsted hvor man kan oppleve historien og få ny informasjon om livet i det første Oslo?
Svaret fra de som var til stedet var et klart: Ja takk begge deler!
EN MIDDELALDERPARK BLIR TIL
Byrådet har nå sammen med Riksantikvaren og BaneNor presentert Middelalderparken. Parken blir på 117 mål. Det er positivt at byrådslederen, byutviklingsbyråden og kulturbyråden nå med glede vedkjenner seg Middelalderparken, dens betydning for hele byen og for Østkantens viktige tilgang til Fjordbyen. Dette gir inspirasjon for foreningen Middelalder-Oslo, slik at vi kan jobbe videre med gjenoppbygninger og viktige innsatser og tiltak i parken!
Søndag 13. mars ble saken presentert av journalist Hilde Lundgaard i Aftenposten - les hele innlegget her.
Bildet: Fra venstre Riksantikvar Hanna Geiran, byrådsleder Raimond Johansen, byråd for byutvikling Hanna E. Marcussen, byråd for kultur Omar Gamal. Foto: Petter Molaug.
HVA VET VI OM MIDDELALDERBYEN? NETTFOREDRAG PÅ YOUTUBE
Hva vet vi om middelalderbyen, hvordan vet vi det og hva er verd å vite?
Digitalt foredrag ved arkeolog Petter B. Molaug om utforskningen av Oslo middelalderby.
De senere årenes utgravninger forårsaket av Follobanen, Bjørvikabyen og nye veisystemer har gitt mye ny kunnskap. Det skyldes både at det er blitt gravd arkeologisk i områder som ikke er blitt undersøkt eller undersøkt godt nok tidligere, og at arkeologiske og naturvitenskapelige undersøkelsesmetoder er blitt stadig bedre og har kunnet gi svar på stadig nye spørsmål. Vi vet nå f.eks. mer om hvordan terrenget var i forskjellige tidsperioder i middelalderen. Vi har mer informasjon om biskopens område og ikke minst om havneområdet og hvordan bryggene ble flyttet stadig lengre ut i Bjørvika. Og vi vet mer om hva folk spiste og om sykdom.
Til langt ut på 1800-tallet var den vanlige oppfatningen at kongesagaene, skaldekvad og andre skriftlige kilder inneholdt det vesentlige som det var verd å vite noe om. Siden har undersøkelser av de fysiske levningene gjennom arkeologiske undersøkelser blitt stadig viktigere og mer omfattende. Dette er det foredraget særlig vil dreie seg om.
Men hva er mest interessant å vite noe om? Synet på dette har endret seg sterkt, og synet på dette er nok ganske forskjellig. Den nye Middelalderparken vil gi spennende muligheter for gjenskaping, opplevelser og formidling. Hva skal vi formidle og hvem skal bestemme hva som skal formidles?
Foredraget er nå tilgjengelig på Youtube.