29-31. mai 2026: OSLO MIDDELALDERFESTIVAL

Vi gleder oss til Middelalderfestivalen på Akershus festning siste helg i mai!
Fredag 29. mai Kl.17.00 – 23.00. Åpningsgilde på Michael von Sundts plass.
Lørdag 30. mai. kl.12.00 – 18.00. Marked, riddere, musikk, gjøglere, mat
Søndag 31. mai. kl.12.00 – 17.00. Marked, riddere, musikk, gjøglere, mat
Middelalder-Oslo har bod hele lørdag og søndag ved siden av arkeologi for barn. Vi selger bøker og annet og verver medlemmer til foreningen. 

ÅRETS GANGVAKT 2026 BLE STINE TORBERGSEN!

Hvert år på St.Hallvards dag 15.mai deler foreningen Middelalder-Oslo ut prisen Årets gangvakt til en person eller institusjon som har arbeidet for Oslos middelalder på en måte som er i tråd med foreningens formål.

Stine Torbergsen fra Kulturetaten i Oslo er årets mottaker av Gangvaktprisen. Stine er programleder for Middelalderbyen, bl.a. Middelalderparken.

Gangvaktstaven ble utdelt av foreningens styreleder Odd Einar Dørum. I talen sin la han stor vekt på det gode samarbeidet mellom Stine og foreningen.

På bildet ser vi Stine flankert av hhv Odd Einar Dørum til høyre og Petter B. Molaug til venstre foran sjøhus 2. Molaug er leder for foreningen St. Hallvards dag og styremedlem i foreningen Middelalder-Oslo. 

Foto: Birgitte Sandve, Kulturetaten.

ST. HALLVARDS DAG 15. MAI

av Petter B. Molaug

Vi feirer St. Hallvards dag til minne om dødsdagen til Hallvard Vebjørnsson i 1043. Dette har vært gjort i Oslo gjennom hele middelalderen og i nyere tid fra slutten av 1800-tallet. Etter reformasjonen mistet han sin aura. Det var ikke en del av den protestantiske religionsutøvelsen å feire helgener. At St. Hallvard ble trukket frem igjen fra glemselen, skyldes nok hans verdi som symbol, både for Oslo spesielt generelt fordi middelalder og vikingtid var viktige historiske perioder i nasjonsbyggingen på 1800-tallet, særlig frem mot unionsoppløsningen med Sverige i 1905.

St. Hallvard i middelalderen
Hallvard Vebjørnsson vokste opp på gården Huseby i Lier ved Drammens-fjorden. Hallvard var i slekt med Olav Haraldsson og fetteren til Harald Sigurdsson Hardråde. Hallvard ble drept i 1043, og det ble knyttet fortellinger om mirakler til hans død. Blant annet fløt liket hans opp på tross av kvernsteinen som han var senket med ned i vannet. I 1053, 10 år etter Hallvards død, ble hans levninger flyttet fra Lier til Oslo og plassert i Mariakirken ved kongsgården. Det er antatt at det var kong Harald Hardråde som stod for denne overflyttingen og sannsynligvis byggingen av denne trekirken. Hensikten kan ha vært å øke byen Oslos prestisje.
I 1125 ble Hallvard gjort til Oslo bispedømmes vernehelgen, og trolig da, eller noe før, begynte man å bygge den nye domkirken som ble viet til St. Hallvard. Og Hallvardskatedralen ble den største og fornemste kirken i Oslo med St. Hallvards skrin plassert i høykoret. St. Hallvard var Oslos vernehelgen gjennom hele resten av middelalderen.

St. Hallvard i Oslos bysegl ca. 1300.

Les mer: ST. HALLVARDS DAG 15. MAI

Middelalderparken, sjøbodene og Vannspeilet

av Petter Molaug

Middelalderparken skal gjøres ferdig som en del av avtalen mellom BaneNOR og Oslo kommune. Da blir ansvaret for parken overført fra BaneNOR til Oslo kommune. Når dette blir, er fortsatt ikke bestemt. Det er også andre deler av middelalderbyen som venter på at BaneNOR skal gjøre seg ferdig. I nord er det Barokkhagen over jernbanekulverten til Follobanen og vernebygget over nordfløyen i Bispeborgen. I sør er det markering av Alnaelvas løp fra Geitabru og ned til Vannspeilet.

Vi gleder oss over at Middelalderparken har fått gress, og at det er plantet trær flere steder. To av middelalderens viktigste gateløp, Vestre strete og Clemensallmenningen, er markert med trebrolegninger og har fått diskrete gatelys. Laftebygninger fra middelalderen skal markeres der hvor det ble funnet deler av slike ved utgravningene for jernbanen på slutten av 1800-tallet. Men Middelalderparken og middelalderbyen for øvrig vil ikke være ferdig når overføringen skjer. Det er meget som fortsatt vil stå igjen og som vil være opp til Oslo kommune å sørge for. Og det vil være behov for midler fra private, både stiftelser og selskaper. Trær plantet langs Bispegata. I bakgrunnen til høyre sykkelstativ og toalett ved inngangen til parken fra Bispegata. I bakgrunnen til venstre er Bispekilen. Her er det siktlinje fra Oslo torv mot Akershus festning. Dessverre er det trær langs kong Håkon 5s gate rett i siktlinjen.

Det har lenge vært planlagt å bygge et middelalder havnemiljø ved Vannspeilet. Strandkanten til Vannspeilet skal illudere sjøbredden av Bjørvika slik den kan ha vært rundt år 1300. Den gangen var det mange sjøhus og naust langs sjøbredden og brygger ut i Bjørvika. Det er bestemt at det ikke blir flere enn fem sjøhus i havnemiljøet, og at disse skal stå ved enden av Clemensallmenningen, en brygge som gikk ut i dagens Vannspeilet. Denne bryggen ble i middelalderen kalt Clemensbryggen.

De første to sjøhusene ble ferdig bygget utvendig i 2024 og 2025. I årene 2027 til 2028 skal det bygges ytterligere tre. Sjøhus nr.3 har stiftelsen Oslo middel-alderby satset på å finansiere byggingen av. Den er anslått å koste ca. kr.4 mill. Den er tenkt å brukes som et lokale for møter og til andre formål. Det var ønsket at det skulle ligge kopier av mindre middelalderbåter på Vann-speilet. Den første slike, Norild, ble ferdig i juni 2019 og lå i Vannspeilet der et halvt års tid før den ble fraktet med lastebil til Maritimt museum på Bygdøynes. Der har den fått rigg og har ligget i sjøen siden. Når skal den tilbake til Middelalderparken?

Norild på Vannspeilet, godt passet på av svanen. I bakgrunnen Munchmuseet bak Kong Håkon 5s gate. Her er det nå bygget opp en stor rekke med nybygg siden 2019, da dette bildet ble tatt.

Man kan også se det slik at det ikke er en målsetning at parken skal bli gjort helt ferdig. Man kan heller tenke at Middelalderparken aldri vil bli helt ferdig. Men uansett må den fortsatt være en historisk park, en park med tilbud til Oslos innbyggere for tilreisen-de og en park for nærmiljøet.

Utsnitt av bilde av Oslos bebyggelsen ned mot Bjørvika i 1324. Tegning av Ole A. Krogness for NIKU.