Middelalder-Oslo
Torsdag 20.mars 2025 kl 18:30 ÅRSMØTE og kl 19:30 FOREDRAG
Middelalder-Oslo avholder årsmøte torsdag 20.mars kl 18:30 i Halvardsalen, Gamlebyen skole, Egedes gate 3.
Årsmøtet starter kl.18.30 og varer i anslagsvis en time og omfatter gjennomgang av årsberetningen for 2024 og regnskap for 2024, budsjett for 2025 og utkast til handlingsplan for 2025. Deretter er det valg av medlemmer til nytt styre.
Klikk for å åpne dokumentene: Saksliste for Årsmøte 2025, Årsberetning 2024 og Revisjonsberetning for 2024, samt forslag til Handlingsplan for 2025.
Se også Valgkomiteens innstilling til nytt styre og Saker som vi kjemper og arbeider for 2025-2028.
Bare medlemmer av foreningen som har betalt kontingent for 2025 har tale- og stemmerett.
Etter årsmøtet blir det en liten pause med gratis servering av spekemat, flatbrød, rømme og eplesaft.
Kl 19:30 holder arkeolog Egil Lindhart Bauer fra NIKU foredrag med lysbilder. Bauer er hovedredaktør for den nye boken Det gamle Oslo 1000–1624. Han har vært leder for flere av de største prosjektene i forbindelse med Follobanen gjennom middelalderbyen Oslo. Bauer vil fortelle overgripende om bokas innhold og de forskjellige fagområdene som er med, før han redegjør for ny kunnskap som utgravningene har gitt om forskjeller mellom bydeler i det gamle Oslo – et tema han også skriver om i boka, kapittelet "Oslo på gateplan – streter og stuer, broer og torg". De nyeste arkeologiske utgravningene viser at det har vært til dels store forskjeller mellom bydelene over tid.
Boken, som er på hele 531 sider, er til salgs på møtet og koster kr.599. Betal med VIPPS. Den er fagfellevurdert, men samtidig lettlest og rikt illustrert. Det er også andre bøker til salgs på møtet.
26.februar, 20.mars og 23 og april2025: FOREDRAGSKVELDER - Det gamle Oslo 1000-1624
Tema for foreningens kveldsmøter våren 2025 er hentet fra boka Det gamle Oslo 1000-1624, som NIKU ga ut i 2024.
Første foredrag var onsdag 26. februar kl.19.00. Arkeolog Petter B. Molaug snakket om håndverk og produksjon, som han også har skrevet om i boka. Var håndverkerne i byen amatører eller profesjonelle? Hvilke endringer skjedde i løpet av middelalderen når det gjelder organisering av håndverk? Var de sammensluttet i laug? Hvor holdt skomakerne til, og hvem bestemte hvor de skulle ha sine skomaker-boder? Hvem bygget husene i middelalderbyen, boligene, arbeids-bodene, borgene og kirkene? Hva lagde kam-makerne kammene av? Fulgte håndverkerne motetrendene i Europa? Hvor fikk finsmedene sølvet fra? Hvem vevde tøyer og seil, og hvor fant produksjonen sted? Og hvordan gikk det med håndverkerne etter reformasjonen i 1537? Foredraget var ledsaget av rikelig med lysbilder.
Neste foredrag er torsdag 20. mars, etter årsmøtet som begynner kl 18.30. Arkeolog Egil Lindhart Bauer fra NIKU, hovedredaktør for Det gamle Oslo 1000–1624, har vært leder for flere av de største prosjektene i forbindelse med Follobanen gjennom middelalderbyen Oslo. Han er er kveldens foredragsholder, og vil fortelle overgripende om bokas innhold, før han redegjør for ny kunnskap om forskjeller mellom bydeler i det gamle Oslo – et tema han også skriver om i boka.
Siste foredrag i rekken er onsdag 23. april kl.19.00. Da vil kunsthistoriker Morten Stige, medredaktør av boka, holde foredrag om maktens topografi i middelalderbyen Oslo.
På møtene vil det bli salg av kort, plakater og bøker, deriblant Det gamle Oslo 1000-1624 til ordinær pris: kr.599. Betales med VIPPS.
Alle foredragskveldene finner sted i Halvardsalen, Gamlebyen skole. Ta Ljabrutrikken eller buss 54 til Middelalderparken eller buss 34 eller 72 til St. Halvards plass. Skolens adresse er Egedes gate 3.
Gratis adgang, alle er velkommen, også ikke-medlemmer!
31.01.2025: NY BLOGG OM OSLOS MIDDELALDER
En travel kannik: Fordi dette er en vinterdag, bruker han hette, og fordi det er kaldt, har han beholdt den svarte gudstjenestekappen.
Fra 31. januar kommer en blogg hver fredag om det som skjer i Oslo og Hallvardskirken etter pesten som drepte rundt halve byen.
Den skrives av en katedralprest som ikke har levd, men alle detaljer er godt dokumentert.
Han vil blant annet fortelle om
- Nye katastrofer – pestangrep og bybrann
- Dagligliv for en kannik
- Oppfølging etter et mord
- Det viktigste i en katedral
- De mange eiendommene
Hver gang kommer også en oppskrift.
NY BLOGG HVER FREDAG – FINN DEN PÅ: Google/middelalderbloggen.karlgervin.no
11-16. juni 2025: SOMMERTUR TIL BRETAGNE
Vi flyr fra Oslo lufthavn Gardermoen til Paris Charles de Gaulle onsdag 11. juni kl. 8:40, og vi er tilbake mandag 16. juni kl. 22:55. Vår reiseoperatør er Escape, og som i fjor blir vi møtt av en norsk- eller svensktalende reiseleder på flyplassen. Fra Paris kjører vi vestover med buss et par timer, og stopper i Chartres for å se den vakre katedralen der, og for en enkel lunsj. Så fortsetter vi til den lille middelalderbyen Josselin, hvor vi skal bo de to første nettene. Deretter forflytter vi oss nordover til en annen middelalderby - Dinan - hvor vi skal bo de siste 3 nettene. Med utgangspunkt fra Josselin og Dinan skal vi reise rundt og se byer som Sainte-Anne-d'Auray, Vannes, Quimper, Tréguier og Saint-Malo, foruten borger, middelalderkirker, museer og klostre. Og vi skal selvfølgelig få se de berømte megalittene ved Carnac.
Trykk på denne lenken for mer informasjon om turen fra Escape.
OSLO, AKERSHUSBORGEN OG CHRISTIANIA
Av Petter B. Molaug, november 2024
Byen Oslo hadde en over 600 år lang historie da den på kongelig befaling ikke fikk fortsette å være på samme sted, men ble erstattet av en ny by, Christiania. Byborgerne var i stor grad de samme. De klaget til kongen og ville ikke flytte og bygge nye hus i Christiania, men bygge opp nye på samme sted som de som brant 17. august 1624 og dagene etterpå. De pekte bl.a. på at sjøbodene på utstikkerbryggene i Bjørvika stort sett var uskadet. Men det hjalp ikke. Byborgerne som hadde råd til det, ble tvunget til å bygge de nye husene i Christiania hvis de ville fortsette å være innbyggere i kongens by. Og de sjøbodene og bryggene øst i Bjørvika som ikke var blitt ødelagt av brannen, ble på kongens befaling etter noen år stukket i brann. Men hvorfor ville kong Christian IV flytte byens innbyggere?
Akershus med middelalderbyen i bakgrunnen. Tegning av Harald Nygaard. Basert på arkitekt Holger Sinding Larsens tegning utgitt i 1924-25.
Byggingen av Akershus
Utgangspunktet for den nye byen var borgen på Akersneset, den som ble bygget i årene rundt år 1300, av kong Håkon 5. Magnusson, sannsynligvis påbegynt alt mens han var hertug. 1297 er blitt nevnt. Grunnen til at borgen på Akersneset ble reist, var at kongeborgen på Øra ikke tilfredsstilte tidens militære krav. Den var alt for sårbar for angrep, slik som da jarlen Alv Erlingsson erobret borgen i 1287. Høvedsmannen (castellanus) på borgen, baron Hallkjell Krøkedans, ble tatt til fange av Alv Erlingsson, fraktet til borgens hans på Isegran ved munningen av Glomma og henrettet.