Middelalder-Oslo
17. oktober: FOREDRAGSKVELD
Onsdag 17. oktober kl 19.00 i Hallvardssalen, Gamlebyen skole, Egedes gt 3
Professor Kristin B. Aavitsland: Fra verdens ende til verdens navle: Skandinavia og Jerusalem i middelalderen.
Aavitsland er professor i kirke- og kulturhistorie ved Menighetsfakultet og er leder for det store tverrfaglige vitenskapelige prosjektet Tracing the Jerusalem Code: Christian Cultures in Scandinavia. Prosjektet setter lys på kristen kultur i Skandinavia i middelalderen og tidlig
nyere tid gjennom å se på skiftende oppfatninger av ideen om Jerusalem og hvordan disse fungerte i samtiden, religiøst og også politisk. Aavitsland har vært spesielt opptatt av bilder og religiøs bruk av bilder i middelalderen. Foredraget vil bli ledsaget av en rekke bilder, bl.a. av Jerusalem slik man oppfattet byen i middelalderens Skandinavia.
Utsnitt av Olaus Magnus' Carta Marina over Skandinavia fra 1539 til venstre, og et bykart over Jerusalem til høyre.
Arrangementet er gratis og åpent for alle. VELKOMMEN!
Til Gamlebyen skole kommer du med trikk nr 18 eller 19 til St Hallvards plass, og bussene 32, 34 eller 70 til Dyvekes bro.
15. november: FOREDRAGSKVELD
Torsdag 15. november i Hallvardssalen, Gamlebyen skole, Egedes gt 3 kl 19.00:
Professor Jørn Øyrehagen Sunde: Ein fransiskanar på trona - Religion, politikk og juss under kong Magnus Lagabøter på 1260- og 70-talet.
På byrjinga av 1240-talet vart det etablert eit frasiskanarkloster i Bergen. Medan Håkon Håkonsson vart krona som faren Håkon IV sin medkonge, fekk Magnus Håkonsson undervisning av franskianarmunkane som no var kome til riket. Då Håkon brått døydde i 1257, vart Magnus faren sin medkonge i staden. Men han slutte aldri å vera ein fransiskanar. Den seinare kong Magnus Lagabøter førte aldri krig, lovgjevinga hans var mellom anna mynta på å avhjelpa fattigdomsproblemet i det norske riket, han var den store hospitalbyggjaren mellom norske kongar, han vart gravlagd i fransiskanarane si kyrkje i Bergen, og han donerte store summar til dei fattige i testamentet sitt. Dette er ein essensiell bakgrunn for å forstå den eineståande Landslova av 1274 - ei av fire riksdekkjande lovbøker som vart gjevne i melllomalderen, ei lovbok som fekk ei levetid på 400 år, og som vart utbreidd og brukt meir enn noko anna lovbok før den franske revolusjonen.
Arrangementet er gratis og åpent for alle, VELKOMMEN!
Til Gamlebyen skole kommer du med trikk nr 18 eller 19 til St Hallvards plass, og bussene 32, 34 eller 70 til Dyvekes bro.
HVA SKJER MED BISPEALMENNINGEN?
Middelalder-Oslo har engasjert seg for at gatedekket av tre fra middelalderens Bispallmenning skal bli bevart og ikke kassert slik det først var tenkt. Dette har både skjedd ved personlig kontakt mellom foreningens leder og Miljø- og klimadepartementet og ved uttalelser i mediene. Leif Gjerland ble intervjuet av Østlandssendingen på TV og gikk sterkt imot kasting av stokkene. Odd Einar Dørum ble intervjuet sammen med Erik Lae Solberg på Østlandssendingen TV, og begge argumenterte for at bevaring måtte prioriteres. 24/4 ønsket Østlandssendingen radio en reportasje om Middelalder-Oslos forslag om å henge opp gateskilt i middelalderbyen der det gamle navnet brukt i middelalderen var med, sammen med dagens gatenavn, blant dem nettopp Bispeallmenningen. 25/4 meddelte miljø og klimaministeren at stokkene ikke ville bli kastet. Samme dag tok Lae Solberg og Dørum opp saken i bystyrets spørretime.
Takket være sterkt press, ikke minst fra den historieinteresserte opinionen, bestemte Kulturhistorisk museum og Kultur- og kunnskapsdepartementet at tredekket skulle tas vare på, iallfall inntil videre. Treverk fra to trebrolegninger som har avløst hverandre på stedet er nå ivaretatt og plassert i vannbasseng på Kulturhistorisk museums fjernlager på Økern.
Den utgravde delen av Bispeallmenningen under dokumentasjon av arkeologer fra NIKU. Foto Thomas Wrigglesworth, NIKU.
Hva er det arkeologene fra NIKU fant ved de arkeologiske utgravingene for Follobanen under Bispegata? De fant flere nivåer av trebrolegning fra 12- og 1300-tallets Bispeallmenning. Denne gikk fra det trekantete Oslo torg og ned til der Bispebrygga lå, på samme sted som Bispegata, men meget smalere. Den var bare ca. 4m bred, og bestod av stokker lagt på tvers avgrenset av to langsgående stokker. Dette er historie! Her har kanskje biskop Nikolas Arnesson eller senere kong Håkon den 5 ha gått eller ridd. Vi er glade for den store interessen som folk har vist for å ta vare på historiske levninger fra Oslo middelalderby. Og vi står på for fortsatt bevaring, og for formidling og opplevelse av historien!
Prøveoppsatt skilt med Bispegata og Bispeallmenningen. Foto Leif Gjerland
Østlandssendingen intervjuer Petter Molaug og Leif Gjerland under oppsetting av det midlertidige gateskiltet Oslo gate/Nordre strete. Foto Leif Gjerland.
TI NYE SKRITT (og en god idé)
En tydeligere Middelalderby
20. desember 2018 påla Oslo bystyre Byrådet å komme med en plan for synliggjøring av Oslos middelalderby fram mot byjubileene i 2024. Derfor foreslår nå foreningen Middelalder-Oslo en konsentrert opprustning i en tiltakspakke, samlet i heftet "10 nye skritt (og en god idé)".
Det Oslo vil, får Oslo til! Vannspeilet ble lansert som en utopi, men ble realisert fram mot byjubileet i år 2000.
ET VERDISLAG OM OSLO TORG
Onsdag 20. desember 2017 behandlet Oslo bystyre reguleringsplanen for Bispegata og Oslo torg. Møtet ga Middelalderbyen og foreningen Middelalder-Oslo en delt seier.
Bystyret torde i denne omgangen ikke å nekte Ruter og Bymiljøetaten muligheten til å busskjøring tvers over Oslo torg, og dessuten legge en ny trikkelinje der. Men debatten varslet med all tydelighet at siste ord ikke var sagt. For etter mange sterke ord om viktigheten av å synliggjøre Middelalderbyen og Oslo torg, ga et samlet bystyre uttrykk for at:
- Ruter og Bymiljøetaten skal i løpet av 2018 komme med en vurdering av hvordan torget kan gjøres bussfritt.
- Lik veistengning som f.eks. under store gateløp, skal gjøre det mulig å kunne stenge Bispegata for trafikk ved historiske arrangementer på Oslo torg
- Byrådet skal komme tilbake til Bystyret med en plan for markeringer av Oslos to byjubileer i 2024 (fraflytting av det gamle Oslo i 1624 og endring av bynavnet tilbake fra «Kristiania» til «Oslo» i 1924).
På tross av at busskjøring over torget blir opprettholdt, signaliserte derfor bystyremøtets debatt og avstemming en ny og mer historiebevisst holdning inn i 2018, til et viktig verdivalg som gjør at vi går spennende tider i møte. Les Aftenposten-artikkel her
Oslo torg er markert med et stort gavlmaleri på den ene siden og et plankedekke på den andre. Torgets helhet blir fortsatt delt av busskjøring, som nå heldigvis er varslet å kunne bli midlertidig.