Middelalder-Oslo

Middelalder-Oslos leder Odd Einar Dørum hadde denne artikkelen på trykk i Aftenposten 12. januar 2016:

BjrvikaFoto: Anette Karlsen, Aftenposten

I 2024 er det 100 år siden Oslo fikk tilbake sitt historiske navn etter at byen brant i 1624, ble flyttet til under Akershus' murer og fikk navnet Christiania. I årene frem til da er det mulig å ta et byplangrep der den moderne byen i Bjørvika blir knyttet sammen med Oslo Middelalderby som ligger «vegg i vegg». I løpet av en knapp kilometer fra Dronning Eufemias gate til Bispegata er det mulig å sikre en tidsreise mellom det moderne og historiske.

Det historiske Oslo Torg
Middelalderbyen består i praksis av Ruinparken med blant annet ruinene av St Halvard-katedralen, Ladegården med bispeborgen, Oslo hospital og Middelalderparken med kirkeruiner, kongeborgen, vannspeil og Lokomotivverkstedet. I krysset mellom Bispegata og Oslo gate er det historiske Oslo Torg gjenopprettet i 2014 etter enstemmig vedtak i Oslo bystyre.

Prisverdig innsats

Etter prisverdig innsats fra blant annet Jernbaneverket og Oslo kommune, foreligger det nå en plan for Middelalderparken som knytter det historiske sammen med et flott rekreasjonsområde. I dag graves det mye her på grunn av Follobanen, men etter at den er ferdig i 2018 bør mye skje. Ved siste kommunevalg fikk foreningene Middelalder-Oslo og Gamlebyen historielag sterk tilslutning fra alle toppene i bystyrepartiene til visjonen vår om å gi Oslo Nordens Pompeii som en integrert del av bybildet.

Torsdag 5.11.2015 hadde Petter Molaug, styremedlem i Middelalder-Oslo, dette innlegget på trykk i Dagsavisen:

Oslo by står foran store og spennende utfordringer med utformingen og realiseringen av en ny middelalderpark i Gamlebyen.

Samtidig arbeides det for minske bil- og busstrafikken i Bispegata og fjerne den helt i øverste del, øst for Oslo torg. Når anleggsarbeidene for ny Follobane er ferdige, i 2020 eller 2021, vil vi få et stort parkområde som kan formidle Oslos historie fra år 1000 til 1624. Dette er noe som vil ha stor betydning for Oslos innbyggere, ikke bare som en flott attraksjon, men som et historisk fundament som vi kan bygge videre på, en historie som alle er felles om. 

Heldigvis har Oslo bystyre med alle partier i mars 2014 gitt sin tilslutning til Kulturetatens plan for utviklingen av Middelalderbeltet, den historiske aksen fra Ruinparken med Olavsklosteret, Hallvardskatedralen og Bispeborgen i nord til Clemenskirken, Kongeborgen og Mariakirken ved Vannspeilet i sør. Før valget sendte foreningen Middelalder-Oslo en oppfordring til førstekandidatene for partiene til kommunevalget i Oslo om å støtte foreningens visjon Nordens Pompeii. Samtlige støttet denne. Den vektlegger arbeidet med å få middelalderens bystruktur til å kunne oppleves og forstås i terrenget, skape sammenheng i middelalderbyen og la bevaring, struktur og formidling alltid være fremste premiss ved fysiske endringer i området.

I det nye byrådets tiltredelseserklæring står det ingen ting om Oslos historie og bevaring generelt, og ikke noe om middelalderbyen spesielt. Vi tolker dette i beste mening: At alle byrådspartiene er enige om dette, og at det ikke er et stridsspørsmål. Eller tar vi feil? Vi vi følge opp det nye byrådets arbeid slik det resulterer i beslutninger og i praktiske handlinger.