Arkeologiske funn

Håndten fra 1100-tallet

Av Petter B. Molaug, forsker i NIKU

Hjulrokken ble først vanlig på 1700-tallet. Før dette ble tråd spunnet med håndten. Håndten kan man i dag kjøpe i f.eks. Husfliden, men disse er annerledes enn de vanlige tenene i middelalderen, selv om prinsippet for bruken er det samme. Den gredde ullen (karder var ikke i bruk i middelalderen) ble festen på en rokk, en stor, forseggjort pinne som ble holdt under armen. Ullen ble festet i en krok eller et hakk på tenen. Tenen er smal og spiss og uten ujevnheter. Tornerose ble som kjent stukket med en ten.

På tenen ble en rund og tung snelle festet. Denne skulle gi tenen en jevn rotasjon når den ble satt i bevegelse med hånden mot utsiden av låret. Tråden ble spunnet til ønsket stramhet og surret opp på tenen. Vanligst var ulltråd, og alle tekstilrester som er funnet i Gamlebyen er av saueull. Spinning var et typisk kvinnearbeide. Fortsatt i dag heter det sverdsiden og spinnesiden i alderdommelig språkbruk. Men tråd kunne også spinnes eller tvinnes til andre formål enn til å veve tekstiler, f.eks. til å sy sko med, og her kan nok skomakerne selv eller deres svenner være de som lagde tråden.

Håndten

Ved utgravningene i Gamlebyen er det funnet en mengde spinnehjul eller sneller til håndten. Langt de fleste er av kleberstein, noen er av annen stein, av soltørket leire, av bly, bein eller av tre. De fleste klebersnellene er flate. De er laget av skår av istykkerslåtte klebergryter. Oftest kan man fortsatt se den riflete overflaten med sotspor utvendig og innvendig ofte organisk belegg. Andre sneller kan være pent forseggjorte med dekor. Dette gjelder særlig de eldre klebersnellene og blysnellene. Snellene veier i snitt ca.20 gram. Tener er det bare bevart få av. Det skyldes nok at de ble brukt som brenne eller at de er råtnet bort.

Litteratur: