Arkeologiske funn

Skålvekt fra tidlig 1000-tall

Av Petter B. Molaug, forsker i NIKU

Blant de eldste funnene fra middelalder-Oslo er en balansearm til en skålvekt. Den er laget av kobberlegering, er stangformet og vel 21cm lang. I midten er et opphengningshull. Her har vært festet en lenke eller snor som balansearmen har vært holdt i. I begge ender av stangen er det hull der vektskålene har hengt, sannsynligvis hver i tre lenker. Bare armen er bevart.

Håndholdte balansevekter og vektlodd er ikke uvanlige i gravfunn fra vikingtiden. Fra boplasslagene i middelalderbyene er de mer sjeldne. Hva ble veiet i slike  vekter ? Gull, sølv og mynter er det mest sannsynlige, ved siden av apotekervarer og krydderier. De eldste norske myntene skriver seg fra Olav Tryggvassons tid, men slike var ikke i vanlig bruk. Først fra midten av 1000-tallet ble norske mynter mer vanlige, men de fleste handels-transaksjoner skjedde vare mot vare eller vare mot edelmetall, særlig sølv. Store mengder arabiske sølvmynter fant veien til Skandinavia. Det var sølvverdien som telte, og mange av myntene ble smeltet og laget smykker av. Skattefunn fra vikingtiden, slik som funnet fra Teisen fra midten av 900-tallet har ofte mynter og smykker som er klippet over. Det var nødvendig for å få en bestemt vekt på sølvet.

Skålvekten var handelsmannens spesielle redskap og illustrerer handelvirksomheten i den eldste middelalderbyen. Vår vektarm er et utsøkt stykker arbeide. Den er sammenleggbar, slik at den kunne ta liten plass. Det er funnet etuier til slik vekter. Spesiell er dekoren på balansearmen. 4 dyrehoder liksom gaper over stangen. Vekten er trolig laget i England eller i Tyskland. Om den har tilhørt en norsk kjøpmann eller en utlending på besøk kan vi ikke vite.