Middelalder-Oslo

Av forsker Petter B. Molaug, NIKU

Clemenskirken stod i sentrum for Oslos 1000-årsjubileum fordi det er her de eldste funn fra middelalder-Oslo er gjort. Feiringen skjedde i helgen nærmest St. Hallvards dag som er 15.mai. Hallvardskatedralen er det naturlige sentrum for feiringen av St.Hallvard, Oslos skytshelgen. 15. mai er blitt Oslos egen dag, fødselsdagen.

Av forsker i NIKU Petter B. Molaug

Clemenskirken er et spesielt sted i Oslo. Ingen steder kan vi følge byens historie lengre tilbake enn her. Denne kirken, som ble reist rundt år 1100, hadde stått i godt over 400 år da den ble revet.

Av forsker Petter B. Molaug, NIKU

I Oslo Ladegårds hage står vi på historisk grunn, med levninger minst 900 år tilbake i tid. Det var sikkert bebyggelse her før biskopen etablerte seg med sin gård i begynnelsen av 1100-tallet. Markoverflaten ligger i dag rundt 2m høyere enn den gang. Under bakken finnes trolig levninger av den eldste bebyggelsen og bispegården i tre, samt sikkert påviste murer fra Bispeborgen av stein, bygget på 12- 1300-tallet.

Av forsker Petter B. Molaug, NIKU

Oslo hadde eksistert i ca.300 år da borgen på Akersneset ble anlagt. På dette tidspunktet, på høyden av dens omfang, hadde byen to borger, Kongsgården på Øra og Bispeborgen lengre oppe i byen. Innenfor bygrensen var det ni kirker - Hallvardskatedralen, kongens Mariakirke på Øra, to sognekirker, tre klosterkirker og to andre kirker. Det var også hospital og flere gildestuer. Det var ca. 400 hundre bygårder med kjøpmenn og håndverkere, sjøboder og brygger. I alt hadde byen ca. 3000 innbyggere - beskjedent med våre øyene, men mange nok til å utgjøre en fullverdig by i middelalderen.

Artikkel til St. Hallvards dags utgivelse i 2013 av Petter B. Molaug, forsker i NIKU

I middelalderbyen var det klare, tradisjonelle forskjeller mellom kjønnene, både i privatlivet og i arbeidslivet. Utgangspunktet for arbeidsdelingen var bondegården hvor husfruen hadde nøklene til alle hus og rom og hadde ansvaret for forsyninger, mat og drikke, samt for barna. Mannen hadde hovedansvaret for jordbruksproduksjonen og binæringer som jakt og fiske. Han var også familiens overhode utad.

Av professor Wenche Frølich

De som levde i Middelalderen var så langt fra garantert et langt og godt liv, snarere tvert imot. For levde man på den tiden, var det ingen tvil om at det var et utsatt, ja nærmest farlig liv man levde; døden hadde en stor plass og fantes overalt. Både geistlige, rike og fattige hadde samme skjebne, alle danset de med dødningene til sin grav. Døden hadde en offentlig funksjon og var ikke et privat anliggende.

Av forsker i NIKU Petter B. Molaug

I Magnus Lagabøtes Bylov heter det at "på torget kan folk selge hva de vil". Senere kom det reguleringer som bestemte at tekstiler skulle selges fra stretebodene. I Oslo lå torget på den trekantete plassen mellom Bispeborgen i nord, Hallvardskatedralens kirkegårdsmur i øst og bygårdene i syd. I østenden av torget munnet Nordre strete og Vestre strete ut. I vestenden fortsatte Bispealmenningen ned til sjøen og Bispebryggen.

Av dr. philos Wenche Frølich

Til tross for arkeologenes iherdig arbeid for å grave frem grøtrester, er det umulig å si nøyaktig hvor gammel grøten her til lands. En av forklaringene kan være at grøt var så populært at man ikke lot det stå igjen rester etter seg. Men at grøten har betydd mye under middelalderen, er det ingen tvil om. På denne tiden dominerte nemlig jordbruk og selvforsyningshushold.

Av Wenche Frølich, professor i mat- og ernæringsvitenskap, Universitetet i Stavanger

Middelalderens mat, et internasjonalt kjøkken

Det finnes lite kunnskap om hva man spiste i Norden i Oldtiden. Det er først når vi kommer til Middelalderen at det tegner seg et bilde av en matkultur. Gjennom ulike oppskrifter, kjøkkenredskaper og ikke minst malerier kan man gi en relativt pålitelig beskrivelse av maten og måltidene. Det er mat fra et internasjonalt kjøkken som kommer frem, noe som tyder på at man slett ikke satt hjemme på berget, men derimot beveget seg ut i den store verden.

Av Marianne Vedeler Nielsen

Hvordan skal en middelalderdrakt se ut?

For deg som planlegger å sy middelalder-kostyme til jubileumsfestlighetene, kan det være kjekt å få noen tips og ideer for å komme i gang med arbeidet. Her skal vi beskrive noen grunnleggende trekk i middelalderens draktutvikling og gjengi noen enkle mønsterskisser.

Av forsker i NIKU Petter B. Molaug

Om middelalderens klesdrakt med vekt på pilegrimenes klær

Middelalderen er en lang tidsperiode. Fra de første pilegrimsreisene på 1100-tallet til middelalderens slutt er det like lang tid som fra reformasjonen til i dag. I løpet av denne tiden skjedde det forandringer i klesdrakten. Utviklingen gikk til å begynne med fra snitt som beholdt stoffets rektangulære form fra vevstolen til snitt som mer fulgte kroppens former. Men middelalderen hadde også motesvingninger, med stor bruk av stoff, tettsittende klær, fotside gevanter eller tights.

I 1997 ble "Pilegrimsleden" fra Oslo til Trondheim åpnet. Den var et resultat av lengre tids samarbeide mellom Riksantikvaren og fylker og kommuner på veien. Pilegrimsleden er merket med milepeler i stein og med skilt med det nytegnete symbolet i hvitt på brun bunn, og det er laget vandrekart og brosjyrer, samt skrevet bøker.

Utdrag fra teologen A. Chr. Bangs bok: Udsigt over den norske kirkes historie under katholicismen. Kristiania 1887. Utdraget og tilpasningen til moderne norsk er foretatt av Jørgen Haavardsholm.

I hjemmet skal man forberede seg til kirkeferden ved å legge fra seg alt hat, all ondskap og misunnelse. Vel ankommet til kirken faller man på kne foran kirkedøren og kysser den; er det tid går man så rundt kirken, hvis ikke, går man inn, stenker seg med vievann, faller på kne foran det hellige kors, ber om Guds nåde og kommer ihu hans pine, hvorved han forløste oss fortapte mennesker fra fiendens vold.

Knvickaft fra LadegrdshavenVed NIKUs arkeologiske utgravninger i området for Knviskaft funnet 2021 Middelalderparken i 2021 ble det i lag fra middelalderen funnet et knivskaft av bein eller hvalrosstann som forestiller en mann som holder en stor fugl. Sannsynligvis er det en falk.

I 1903 ble det ved utgravningene i Ladegårdshaven også funnet et knivskaft med en mann som holder en falk. Skaftet er av hvalrosstann. Dessverre er det ikke så godt bevart og viser tydelig slitasje som følge av bruk.

Falkejakt var det mest adelsmenn, konger og hertuger som kunne drive med. Og falker var en noe som gjerne ble gitt som gave blant de ypperste i middelalderens samfunn. Men de var også en viktig eksportvare for Norge. Hauker var ikke regnet som så verdifulle som falkene. Hauker kunne man jakte med til fots, og de kunne også jakte i skogsterreng. Ved utgravningene i Gamlebyen er det funnet knokler av hauk.

Over: Knivskaftet fra Ladegårdshaven, funnet i 1903.
Til høyre: Knivskaftet fra Middelalderpark-området, funnet i 2021.

Oslo torgHøsten 2019 ligger planene for Oslo torg fastlåst med trikkespor opp Bispegata og inn i Oslo gate og med tilrettelegging for buss og syklister. På torget blir det en solid plattform for trikkesporene og kummer og groper for stolper som skal bære strømledninger og belysning.

Det har vært nødvendig med arkeologiske undersøkelser, og arkeologer fra NIKU (Norsk institutt for kulturminne-forskning) har gravd frem spennende levninger.

Loddfoto av steinbygningen med to rom med kuppelsteinsbrolegning. Syd er opp. Foto NIKU.

Du er her: Hjem Oslo i middelalderen