Middelalder-Oslo

Detaljer

Kategori: Middelalder-Oslo

Av forsker Petter B. Molaug, NIKU

Oslo hadde eksistert i ca.300 år da borgen på Akersneset ble anlagt. På dette tidspunktet, på høyden av dens omfang, hadde byen to borger, Kongsgården på Øra og Bispeborgen lengre oppe i byen. Innenfor bygrensen var det ni kirker - Hallvardskatedralen, kongens Mariakirke på Øra, to sognekirker, tre klosterkirker og to andre kirker. Det var også hospital og flere gildestuer. Det var ca. 400 hundre bygårder med kjøpmenn og håndverkere, sjøboder og brygger. I alt hadde byen ca. 3000 innbyggere - beskjedent med våre øyene, men mange nok til å utgjøre en fullverdig by i middelalderen.

Les mer: Akershus og middelalderbyen

Detaljer

Kategori: Dagligliv

Artikkel til St. Hallvards dags utgivelse i 2013 av Petter B. Molaug, forsker i NIKU

I middelalderbyen var det klare, tradisjonelle forskjeller mellom kjønnene, både i privatlivet og i arbeidslivet. Utgangspunktet for arbeidsdelingen var bondegården hvor husfruen hadde nøklene til alle hus og rom og hadde ansvaret for forsyninger, mat og drikke, samt for barna. Mannen hadde hovedansvaret for jordbruksproduksjonen og binæringer som jakt og fiske. Han var også familiens overhode utad.

Les mer: Middelalderens kvinner og menn - i dette og det neste liv

Detaljer

Kategori: Dagligliv

Av professor Wenche Frølich

De som levde i Middelalderen var så langt fra garantert et langt og godt liv, snarere tvert imot. For levde man på den tiden, var det ingen tvil om at det var et utsatt, ja nærmest farlig liv man levde; døden hadde en stor plass og fantes overalt. Både geistlige, rike og fattige hadde samme skjebne, alle danset de med dødningene til sin grav. Døden hadde en offentlig funksjon og var ikke et privat anliggende.

Les mer: Helse, sykdom og død i Middelalderen

Detaljer

Kategori: Dagligliv

Av forsker i NIKU Petter B. Molaug

I Magnus Lagabøtes Bylov heter det at "på torget kan folk selge hva de vil". Senere kom det reguleringer som bestemte at tekstiler skulle selges fra stretebodene. I Oslo lå torget på den trekantete plassen mellom Bispeborgen i nord, Hallvardskatedralens kirkegårdsmur i øst og bygårdene i syd. I østenden av torget munnet Nordre strete og Vestre strete ut. I vestenden fortsatte Bispealmenningen ned til sjøen og Bispebryggen.

Les mer: Torget i middelalderen

Detaljer

Kategori: Dagligliv

Av dr. philos Wenche Frølich

Til tross for arkeologenes iherdig arbeid for å grave frem grøtrester, er det umulig å si nøyaktig hvor gammel grøten her til lands. En av forklaringene kan være at grøt var så populært at man ikke lot det stå igjen rester etter seg. Men at grøten har betydd mye under middelalderen, er det ingen tvil om. På denne tiden dominerte nemlig jordbruk og selvforsyningshushold.

Les mer: Grøt

Detaljer

Kategori: Dagligliv

Av Wenche Frølich, professor i mat- og ernæringsvitenskap, Universitetet i Stavanger

Middelalderens mat, et internasjonalt kjøkken

Det finnes lite kunnskap om hva man spiste i Norden i Oldtiden. Det er først når vi kommer til Middelalderen at det tegner seg et bilde av en matkultur. Gjennom ulike oppskrifter, kjøkkenredskaper og ikke minst malerier kan man gi en relativt pålitelig beskrivelse av maten og måltidene. Det er mat fra et internasjonalt kjøkken som kommer frem, noe som tyder på at man slett ikke satt hjemme på berget, men derimot beveget seg ut i den store verden.

Les mer: Middelaldermat

Detaljer

Kategori: Dagligliv

Av Marianne Vedeler Nielsen

Hvordan skal en middelalderdrakt se ut?

For deg som planlegger å sy middelalder-kostyme til jubileumsfestlighetene, kan det være kjekt å få noen tips og ideer for å komme i gang med arbeidet. Her skal vi beskrive noen grunnleggende trekk i middelalderens draktutvikling og gjengi noen enkle mønsterskisser.

Les mer: Middelalderdrakt

Detaljer

Kategori: Dagligliv

Av forsker i NIKU Petter B. Molaug

Om middelalderens klesdrakt med vekt på pilegrimenes klær

Middelalderen er en lang tidsperiode. Fra de første pilegrimsreisene på 1100-tallet til middelalderens slutt er det like lang tid som fra reformasjonen til i dag. I løpet av denne tiden skjedde det forandringer i klesdrakten. Utviklingen gikk til å begynne med fra snitt som beholdt stoffets rektangulære form fra vevstolen til snitt som mer fulgte kroppens former. Men middelalderen hadde også motesvingninger, med stor bruk av stoff, tettsittende klær, fotside gevanter eller tights.

Les mer: Hvordan var pilegrimene kledd?

Detaljer

Kategori: Dagligliv

I 1997 ble "Pilegrimsleden" fra Oslo til Trondheim åpnet. Den var et resultat av lengre tids samarbeide mellom Riksantikvaren og fylker og kommuner på veien. Pilegrimsleden er merket med milepeler i stein og med skilt med det nytegnete symbolet i hvitt på brun bunn, og det er laget vandrekart og brosjyrer, samt skrevet bøker.

Les mer: Pilegrimsvandring og pilegrimsled

Detaljer

Kategori: Dagligliv

Utdrag fra teologen A. Chr. Bangs bok: Udsigt over den norske kirkes historie under katholicismen. Kristiania 1887. Utdraget og tilpasningen til moderne norsk er foretatt av Jørgen Haavardsholm.

I hjemmet skal man forberede seg til kirkeferden ved å legge fra seg alt hat, all ondskap og misunnelse. Vel ankommet til kirken faller man på kne foran kirkedøren og kysser den; er det tid går man så rundt kirken, hvis ikke, går man inn, stenker seg med vievann, faller på kne foran det hellige kors, ber om Guds nåde og kommer ihu hans pine, hvorved han forløste oss fortapte mennesker fra fiendens vold.

Les mer: En søndagsmesse i nordisk middelalder

Detaljer

Kategori: Arkeologiske funn

Ved NIKUs arkeologiske utgravninger i området for  Middelalderparken i 2021 ble det i lag fra middelalderen funnet et knivskaft av bein eller hvalrosstann som forestiller en mann som holder en stor fugl. Sannsynligvis er det en falk.

I 1903 ble det ved utgravningene i Ladegårdshaven også funnet et knivskaft med en mann som holder en falk. Skaftet er av hvalrosstann. Dessverre er det ikke så godt bevart og viser tydelig slitasje som følge av bruk.

Falkejakt var det mest adelsmenn, konger og hertuger som kunne drive med. Og falker var en noe som gjerne ble gitt som gave blant de ypperste i middelalderens samfunn. Men de var også en viktig eksportvare for Norge. Hauker var ikke regnet som så verdifulle som falkene. Hauker kunne man jakte med til fots, og de kunne også jakte i skogsterreng. Ved utgravningene i Gamlebyen er det funnet knokler av hauk.

Over: Knivskaftet fra Ladegårdshaven, funnet i 1903.
Til høyre: Knivskaftet fra Middelalderpark-området, funnet i 2021.

Les mer: FUNN FRA MIDDELALDERENS OSLO: Falk på knivskaft – et adelig symbol

Detaljer

Kategori: Arkeologiske funn

Høsten 2019 ligger planene for Oslo torg fastlåst med trikkespor opp Bispegata og inn i Oslo gate og med tilrettelegging for buss og syklister. På torget blir det en solid plattform for trikkesporene og kummer og groper for stolper som skal bære strømledninger og belysning.

Det har vært nødvendig med arkeologiske undersøkelser, og arkeologer fra NIKU (Norsk institutt for kulturminne-forskning) har gravd frem spennende levninger.

Loddfoto av steinbygningen med to rom med kuppelsteinsbrolegning. Syd er opp. Foto NIKU.

Les mer: OSLO TORG MED ARKEOLOGISKE FUNN AV STEINBYGNING

Detaljer

Kategori: Arkeologiske funn

Middelalder-Oslo har engasjert seg for at gatedekket av tre fra middelalderens Bispallmenning skal bli bevart og ikke kassert slik det først var tenkt. Dette har både skjedd ved personlig kontakt mellom foreningens leder og Miljø- og klimadepartementet og ved uttalelser i mediene. Leif Gjerland ble intervjuet av Østlandssendingen på TV og gikk sterkt imot kasting av stokkene. Odd Einar Dørum ble intervjuet sammen med Erik Lae Solberg på Østlandssendingen TV, og begge argumenterte for at bevaring måtte prioriteres. 24/4 ønsket Østlandssendingen radio en reportasje om Middelalder-Oslos forslag om å henge opp gateskilt i middelalderbyen der det gamle navnet brukt i middelalderen var med, sammen med dagens gatenavn, blant dem nettopp Bispeallmenningen. 25/4 meddelte miljø og klimaministeren at stokkene ikke ville bli kastet. Samme dag tok Lae Solberg og Dørum opp saken i bystyrets spørretime.

Takket være sterkt press, ikke minst fra den historieinteresserte opinionen, bestemte Kulturhistorisk museum og Kultur- og kunnskapsdepartementet at tredekket skulle tas vare på, iallfall inntil videre. Treverk fra to trebrolegninger som har avløst hverandre på stedet er nå ivaretatt og plassert i vannbasseng på Kulturhistorisk museums fjernlager på Økern.

Den utgravde delen av Bispeallmenningen under dokumentasjon av arkeologer fra NIKU. Foto Thomas Wrigglesworth, NIKU.

Hva er det arkeologene fra NIKU fant ved de arkeologiske utgravingene for Follobanen under Bispegata? De fant flere nivåer av trebrolegning fra 12- og 1300-tallets Bispeallmenning. Denne gikk fra det trekantete Oslo torg og ned til der Bispebrygga lå, på samme sted som Bispegata, men meget smalere. Den var bare ca. 4m bred, og bestod av stokker lagt på tvers avgrenset av to langsgående stokker. Dette er historie! Her har kanskje biskop Nikolas Arnesson eller senere kong Håkon den 5 ha gått eller ridd. Vi er glade for den store interessen som folk har vist for å ta vare på historiske levninger fra Oslo middelalderby. Og vi står på for fortsatt bevaring, og for formidling og opplevelse av historien!  

Prøveoppsatt skilt med Bispegata og Bispeallmenningen. Foto Leif Gjerland

 Østlandssendingen intervjuer Petter Molaug og Leif Gjerland under oppsetting av det midlertidige gateskiltet Oslo gate/Nordre strete. Foto Leif Gjerland.

Detaljer

Kategori: Arkeologiske funn

Av forsker Petter B. Molaug, NIKU

St. Hallvard, Oslos skytshelgen er gjerne fremstilt med tre piler i den ene hånden og en kvernstein i den andre. Disse gjenstandene symboliserer Hallvard Vebjørnssons død for morderhånd i 1043. Med tre piler ble han drept, og for å hindre at han skulle flyte opp, ble en kvernstein bundet til liket da det ble senket i Lierfjorden.

Pil og bue var det vanligste våpenet for jakt og kamp på lang avstand tilbake i jegersteinalderen. Da var pilespissene av stein. Også spisser av bein ble brukt langt opp i eldre jernalder. Pilespisser av jern ble først vanlige i Skandinavia i yngre jernalder. Spissene var gjerne lansettformete med en markert rygg langs midten, men piler med mothaker var heller ikke uvanlige. Pilene hadde tange, dvs. en spiss som ble stukket inn i et hull i enden av pileskaftet. I middelalderen ble det etterhvert også vanlig med fal på pilespissene, dvs. at pileskaftet ble stukket inn i den kremmerhusformete enden av pilespissen. Pileskaftet kunne være av forskjellige tresorter. I enden var det styrefjær.

I middelalder-Oslo er det funnet noen pilespisser, men ingen hele piler. Hele jaktpiler er det funnet flere av på isbreer i Norge. Her stammer de fra villreinjakt og er bevart i isen frem til våre dager. Buene ble teknisk forbedret flere ganger i løpet av middelalderen. Best var sammensatte buer hvor bestanddelene var forskjellige treslag, f.eks. furu og bjerk.

En helt ny buetype ble vanlig hos oss på 1200-tallet, nemlig armbrøstbuen. Prinsippet for denne er at buen blir strammet ved hjelp av en teknisk innretning. Skuddet blir fyrt av ved hjelp av en avtrekker. Armbrøstspissene har vanligvis fal og er meget kortere enn langbuepilene. De er kraftigere, beregnet til å trenge gjennom ringbrynjer og lærrustninger. Hallvard Vebjørnsson ble helt sikkert drept av piler fra allminnelige langbuer. Armbrøst ble ikke vanlig hos oss før på 13- og 1400-tallet.

Overliggeren til en håndkvern har egnet seg godt til å feste tau i pga. hullet i midten. St. Clemens ble senket med et anker. Håndkvernen fantes i de fleste hjem og ble brukt til å male mel til det daglige brød. Et alternativ var møllen drevet av vannkraft. Slike kvernsteiner var meget større en håndkvernene, og det var ikke uvanlig at det var plikt for folk å levere korn til maling ved byens mølle. Mel holder seg dårlig, og et alternativ til å male bare for dagens behov var å male store mengder og så lage flatbrød av melet.

Håndkvernen var gjerne 40 - 45cm i diameter. I Norge var materialet gjerne glimmerskifer med granater. Granatene er svært harde og gjorde at det ble en knudrete overflate. Glimmerskiferen var talkholdig og dannet ved dreiingen steinmel som sikkert hadde negativ virkning på tennene. I middelalderen forsynte steinbrudd på Hyllestad i Sogn store deler av Skandinavia med slike kvernsteiner. Et alternativ var basaltlava fra Mayen ved Rhinen, syd for Bonn. Disse bruddene forsynte deler av vest-Europa opp til Jylland. Ved utgravninger i Gamlebyen er det funnet en god del håndkverner. Noen har tydelige tegn på å være brukt, mens andre er uten bruksspor. Trolig er det brekkasje fra en som har handlet med slike kvernsteiner. Alle er av glimmerskifer med granater.

Illustrasjonene til denne artikkelen er foreløpig ikke tilgjengelig. De blir lagt til senere.

Fig. 1 Tre forskjellige pilespisser fra middelalderen, funnet ved utgravninger i Gamlebyen. Tegning Christian C. Diaz og Bernt Bjørge (pilen til høyre)

Fig. 2 Kvernstein fra Gamlebyen