Av Petter Molaug
En av de viktigste oppgavene for foreningen Middelalder-Oslo er å påvirke Jernbaneverket og Oslo kommune for å få en best mulig middelalderpark, best for kulturminnene og det historiske kulturlandskapet, best for de som skal besøke og oppleve parken og få en smak av middelalderbyen.
Middelalder-Oslo har uttalt seg om planen som ble utarbeidet for Jernbaneverket i 2015 (se middelalder.no). Denne planen inneholdt deler som nå er helt bestemt. Det gjelder først og fremst selve togkulverten for Follobanen, samt infrastruktur og bygninger inntil denne. Bl.a. er høyden på kulverten bestemt slik at vann fra Alnaelva kan gå over den. Det gode forslaget om underjordiske lokaler inntil vestveggen i kulverten blir nok ikke realisert. Kulvert-løpet under Bispegata er bestemt, og i byggeperioden skal Bispegata legges om syd for dagens løp. Nord for Bispegata skal det lages et service- og anleggsområde for tunnelen.
Men mange av forslagene i landskapsplanen er det er høyst usikkert om blir realisert, og mange av forslagene synes vi ikke er gode nok, eller rett og slett dårlige. Det er Oslo kommune som reguleringsmyndighet som bestemmer, innenfor de rammene som er gitt av Jernbaneverket, av Riksantikvaren og, ikke minst, av deres egne budsjetter. Foreløpig er det Plan- og bygningsetaten som sitter på saken. Og de har sittet lenge.
Foreningen vår påvirker, ikke minst ved kontakt med politikere i kommunen. Foreningens leder har vært i møte med kulturbyråden, og byråden for byutvikling har vært på besøk på de arkeologiske utgravningene for Follobanen. Kulturkomiteen har vært på befaring i Gamlebyen i april. Og vi samarbeider med beboerne i Gamlebyen, gjennom beboerforeningen og Gamlebyen historielag.
Vi vil at Bispeallmenningen skal markeres og den nye Bispegata - uten gjennomgangstrafikk av biler og busser - skal ta hensyn til det gamle gateløpet. Oslo torg må bli mer enn et lite plankedekke inntil Ladegården. Vi vil ha gjenskaping av sjøboder og bygninger i de middelalderske bygårdene, og vi vil ha markering av streter, allmenninger og middelalderbebyggelse. Og vi vil ha muligheter for utstilling av funn fra middelalderbyen i Gamlebyen, i Ladegården, i Lokomotivverkstedet og kanskje i et nybygg. Ikke minst vil vi styrke satsingen på informasjon og formidling, bl.a. med opprettelsen av informasjonssenteret i Ladegården.
For å konkretisere og skjerpe våre ideer om middelalderparken arbeider vi i foreningen med planer om et fremtidsbilde for Oslo middelalderby, til bruk i vårt arbeide. Vi tar gjerne imot innspill, og vil holde medlemmene og andre orientert om arbeidet underveis.
Mens anleggsarbeidet med Follobanen trappes opp, blir Middelalderparken på Sørenga mer og mer utilgjengelig. Gangbroen fra Saxegården er stengt. Tilgangen er nå bare fra Bispegata. Det er mange år til Follobanen står ferdig. For at middelalderparken skal bli best mulig trenger vi en sterk forening Middelalder-Oslo.
Kong Håkon 5s gate og bebyggelsen på Sørengkaia sett mot nord. Visualisering Via Nova.
Folk har begynt å venne seg til Barcoderekken. Den østligste bygningen i rekken, inntil Nordenga bro reiser seg i høyden. Barcode står på nordsiden av Dronning Eufemias gate. Den østligste delen av denne og Kong Håkon 5s gate (se bildet) ble ferdigstilt i vår. Men syd for Dronning Eufemias gate og vest for Kong Håkon 5s gate skal det komme ny bebyggelse. Området vil om noen år se helt annerledes ut enn i dag.
Anleggsarbeidet syd for Dronning Eufemias gate starter i høst, bl.a. på hjørnetomten mot Kong Håkon 5s gate. Hele rekken sørover til den nye bebyggelsen på Sørengautstikkeren vil reise seg med 7-10 etasjes bygninger i løpet av 4 – 5 år. Utsikten fra Middelalderparken ved Vannspeilet mot vest vil begrense seg til siktkorridoren foran Mariakirkens ruiner mot Akershus festning og lengre nord ved Bispekilen, strekningen med vann inn mot Kong Håkon 5s gate.
Alnaelva ble lagt i rør fra Kværner til Kongshavn i 1922. Nå ser det ut til at nederste del, fra Geitabru/Oslo gate og ned til Vannspeilet skal kunne renne synlig innen år 2021, hundre år etter.
NRK Østlandssendingen v/Sarah Pierstorff la ut en gladmelding på nettet den 6/10 2015. Jernbaneverket har gått med på å få Alnaelvas nederste del opp i dagen som en del av anleggsarbeidene med ny Follobane. Dette har skjedd etter påtrykk, særlig fra Oslo Elveforum. Dette ble prosjektleder Anne Marie Dyrøy sitert på i samtale med Are Eriksen i Oslo Elveforum under en befaring ved den planlagte traseen.
Follobanen bygges ut med en kulvert tvers gjennom Middelalderparken. Den gir nye muligheter for sammenbinding av Middelalderbyen, men byr også på utfordringer både med hensyn til bevaring og bruk av parken etter at den nye banen står ferdig, etter planen i 2020. Det må også finnes løsninger på at tilgangen til parken vil bli betydelig redusert i anleggstiden. Landskapsplan for Middelalderparken ble ferdigstilt i mai 2015 av Jernbaneverket, men er ikke blitt offentliggjort. Middelalder-Oslo har uttalt seg om planen i et brev til Jernbaneverket, Oslo kommune og Riksantikvaren (lenke her)
Etter foreningens mening er det spesielt viktig å avklare følgende:
• Utgående Østfoldbane må senkes maksimalt for å gi plass for Alnaelva over kulvert og for å få senket terrenget mellom Kongsgården og Saxegården mest mulig. Her har Oslo Elveforum med støtte av Middelalder-Oslo klart å presse fram en god løsning.
• Jernbaneverket og Oslo kommune må samarbeide slik at det blir mulig å lage underjordiske lokaler fra kulvertens vestside og vestover. Hensikten med slike lokaler må være å hindre biltrafikk inne i middelalderparken
Middelalder-Oslo arbeider for at Landskapsplan Middelalderparken skal:
- utforme parken slik at den formidler stedets historie på best mulig måte.
- ta i bruk Lokomotivverkstedet (Bispegata 16) på middelalderbyens premisse, og at det tas tilbørlig hensyn til ruinene av kongsgården. Ruinene er delvis overbygget av Lokomotivverkstedet, og mulighetene for rekonstruksjon av fjernete murer må utredes.
- legge til rette for at Oslo Middelalderfestival kan fortsette å bruke området, blant annet ha turneringer i parken.
- bruke materialer i veidekket på rekonstruerte Clemensallmenningen, Vestre strete og andre middelalderveiløp som er så nær opp til middelalderens veidekke som mulig.
- plante trær med omtanke. Det er allerede mange trær i Middelalderparken som hindrer siktlinjer.
- føre til at det oppføres rekonstruerte middelalder-trehus, brygger, båter osv, der håndverk med middelalderens redskaper og metoder blir en attraksjon, både under byggingen og i senere bruk. Drift, vedlikehold og sikring må være ivaretatt.
- planlegges slik at det ikke bygges bro over vannspeilet
