Middelalderbyen
Praktbok om Dronning Eufemia
Eufemia - Oslos middelalderdronning
I Eufemia - Oslos middelalderdronning har redaktør Bjørn Bandlien samlet bidrag fra en rekke fremtredende forskere i en usedvanlig vakker bok med mange illustrasjoner.
Boken ble utgitt på Dreyers forlag våren 2012, 700 år etter dronning Eufemias død. Boken gir et godt innblikk i Eufemias liv og ikke minst hennes samtid, og kaster også lys over Eufemias bidrag til norsk og svensk hoffkultur og litteratur gjennom de såkalte Eufemia-visene som hun fikk oversatt "i rim fra tysk til svensk tunge, for at både unge og gamle kan forstå den. Det var dronning Eufemia som lot boken vende til vårt mål; Gud give hennes sjel evig frelse blant englene i himmerik for alle de gode gjerninger hun gjorde mens hun var her på jorden, til Guds og denne verdens ære!" Slik ble dronning Eufemia minnet i etterordet til Eufemiavisen Hertig Fredrik av Normandie.
Eufemia av Rügen kom til Oslo i 1299 for å bli Norges dronning. Hennes giftermål med hertug Håkon Magnusson var en del av det politiske maktspillet i Nord-Europa. I Eufemias tid flyttet det politiske tyngdepunktet i Norge seg til Oslo og den nye festningen Akerhus. Minnet om dronning Eufemia levde i mange århundrer etter hennes død i Oslo 1. mai 1312.
Boken er delfinansiert gjennom sentrale utbyggingsaktører i Bjørvika der den fremtidige Dronning Eufemias gate nå etter hvert tar form.
Riddere og fruer fra mange land samlet seg rundt dronning Eufemia. Hun ble midtpunktet i den blomstrende norsk-svenske hoffkulturen i Oslo. Hennes oppvekst i Nord-Tyskland satte sitt preg både på norsk og svensk kultur og litteratur. Selv om de tre Eufemiavisene ble oversatt til svensk på hennes initiativ, medvirket de også til framveksten av en norsk balladetradisjon.
Etter noen hundre år i glemselen, blir hun hedret på ny gjennom Dronning Eufemias gate i Bjørvika som skal gå mellom Akershus festning og middelalderbyen. Med denne boken ønsker vi å løfte henne fram ved å presentere det vi vet om hennes liv og virke.
Dronning Eufemia ble husket som både gavmild og høvisk. Selv om hun i nyere tid er blitt mistenkt for å ha hatt et for nært forhold til hertug Erik Magnusson, sin kommende svigersønn, kan vi ikke finne spor av negative bemerkninger om henne i kildene. Mye tyder på at hun fant en god balanse mellom fromhet og høviskhet. Hun mestret hoffkulturens idealer og regler, hun var mesen for oversettelser av høviske romaner, og hun gjorde hoffet i Oslo til et kreativt møtested mellom tysk og skandinavisk kultur. Alt dette bidrar til at Eufemia fortjener større oppmerksomhet i vår historie enn hun har fått til nå.
Likevel er det en utfordring å sette sammen en helhetlig framstilling om Eufemia. Kildene fra hennes tid nevner henne som regel i bisetninger. De er for knappe til at vi kan si noe sikkert om hennes personlighet og indre liv, til tross for at hun var Norges dronning i 13 år. Det lar seg rett og slett ikke gjøre å lage en vanlig biografi om Eufemia, om vi da ikke ønsker å bevege oss over i skjønnlitteraturen. Basert på kildene kan fortellingen om Eufemia oppsummeres ganske kort:
Hun kom til Oslo fra Stralsund våren 1299 og giftet seg med hertug Håkon, sønn av kong Magnus Lagabøte og bror til kong Eirik Magnusson. Da kong Eirik døde i juli samme år, ble hertugen konge og Eufemia dronning av Norge. De ble kronet samme høst, trolig i Oslo. I sin tid som dronning levde Eufemia for det meste i Oslo. I 1302 fikk hun besøk av sin far Wizaw II av Rügen og to yngre søstre, men faren døde 29. desember samme år og ble gravlagt i Oslo. Jula 1305 var hun i Bergen og møtte der den driftige biskop Arne Torlaksson og enkedronningen etter Eirik Magnusson, Isabella Bruce. Hun så Akerhus festning bli ferdigstilt, hun gikk til gudstjeneste i en ny og større Mariakirke, hun hørte musikere framføre høviske sanger i kongsgården, hun møtte gjester fra Danmark, Sverige, England, Frankrike, Tyskland og Italia, hun kunne plukke ut kostbare klesstoffer, krydder og kunst som kom med skip til Kongsbryggene. Hun lot oversette tre høviske fortellinger til svensk. Gjennom Eufemia ble Oslo et knutepunkt for politiske, økonomiske og kulturelle tråder som bandt Oslo og resten av Europa sammen.
Det er likevel mye som kan sies om rammene for hennes tilværelse, for den verden hun levde i. I denne boka har vi forsøkt å nærme oss henne dels gjennom å undersøke den politiske verdenen som formet hennes liv, og dels litteraturen, musikken og kunsten hun vokste opp med på Rügen og brakte med seg til Oslo. Alt dette var en del av en høvisk kultur som også sier noe om hvilke idealer, tanker og oppfatninger av verden som fantes i Eufemias krets. I Oslo fant hun et aristokratisk miljø som var ambisiøst både når det gjaldt politikk og det å dele en elitekultur med resten av Europa. Hertig Fredrik av Normandie var en roman Eufemia selv fikk oversatt fra tysk mens hun oppholdt seg i Oslo. Den ble imidlertid ikke oversatt til gammelnorsk, men til svensk. Sammen med to andre versromaner, Herr Ivan Lejonriddaren og Flores och Blanzeflor, er disse tre visene begynnelsen på en blomstrende svenskspråklig litterær kultur i senmiddelalderen. Samtidig forbindes de tre Eufemiavisene med slutten på sagatradisjonen i Norge. Den siste norrøne kongesagaen ble skrevet om Eufemias svigerfar, Magnus Lagabøte (1263–80). Noen tiår senere ble historien om Eufemias svigersønn, hertug Erik Magnusson, nedtegnet. Den ble en krønike med enderim etter tysk modell, tydelig påvirket av Eufemiavisenes høviske stil og er kjent som Erikskrøniken. Eufemia var selv vokst opp i et mijø der dikting om kjærlighet og sanselighet ble lest og sunget ved festlige anledninger. Dels var hun kjent med minnesangtradisjonen som hennes bror Wizlaw III var en del av, og dels hadde hun hørt hun ridderromaner om kong Arthur og Tristan og Isolde. Noe av dette tok hun med seg til Norge. Historiene om løveridderen og Flores og Blanzefleur var allerede kjente i Norge, men skiller seg også ut fra de norrøne riddersagaene. Kanskje var det Eufemia som tok med seg romanen om Wigalois, ridderen av det runde hjul, til Norge. Det runde hjul, eller livshjulet styrt av fru Fortuna, ble et yndet tema i senmiddelalderens kunst, særlig i Sverige.Mye rundt Eufemia har vært gåtefullt. Det meste av hennes liv kommer for alltid til å være innhyllet i kildenes hvisken. Den nye boka om Eufemia forsøker vi likevel å gi noen svar på hvilke forventninger som møtte henne, hvordan hun oppfylte dem, og hvilken betydning hennes virke hadde for ettertida.
Bjørn Bandlien (red.): Eufemia: Oslos middelalderdronning. Oslo/Dreyers forlag 2012. Innbundet. Ordinær pris kr. 499,-. ISBN: 978-82-8265-039-7
Utsnitt av reguleringsplan for Bjørvika fra 2004, noe justert.
