Oslo middelalderby i dag
Av Petter Molaug, mai 2025
Deler av Middelalderparken med amfitribuner, turneringsbane og et langt stykke gressbevokst plen fra Vannspeilet og opp til tilkjøringsveien fra Bispegata til Lokomotivverkstedet ble åpnet 17.08 2024.
Også markeringen av middelalder-gatene med trebrolegning, Clemens-allmenningen og Vestre strete var ferdige 17.08.2024. Men resten av parken er ikke tilgjengelig, og ligger heller ikke an til å bli åpen for alminnelig ferdsel i første del av 2025. Kanskje den åpner høsten 2025?
Det gjenstår fortsatt oppgaver som BaneNor ifølge avtale med Oslo kommune skal gjøre ferdig før kommunen overtar området. Dette arbeidet er blitt forsinket. Foreningen Middelalder-Oslo maser om å få vite når dette blir, men har foreløpig ikke fått noe svar.
Les mer: NÅR ÅPNER MIDDELALDERPARKEN OG NÅR BLIR DEN FERDIG?
I de siste årene har forfallet av ruinene etter Hallvardskatedralen i det gamle Oslo nådd nye høyder. Ikke nok med at veimyndighetene i sin tid brukte katedralruinens sydvegg som underlag for et betongdekke under et sentralt motorveisystem - en vandalisme som savner sidestykke i vår del av verden - nå toppes vanskjøtselen av at det tagges uhemmet overalt på ruinen. Dette pågår også i ruinene av Olavsklosteret, dog i mindre grad.
Hallvardskatedralen i Karl Fredrik Kellers strek. Vi ser sydveggen og vest-portalen med inngang til kirken og broen over Nordre strete til Bispeborgen.
Hallvardskatedralens ruiner og alle andre levninger fra middelalderen i Gamlebyen er fredet. Det er ikke lov å forandre, tildekke, skjule eller utilbørlig skjemme slike levninger, som det står i loven. Likevel ser det nå slik ut inne i katedralruinen:
Endelig er sørmuren i Hallvardskatedralen avdekket og betongen fjernet!
Fra 1920 til 1931 pågikk det arkeologiske utgravninger i området der Hallvardskatedralen lå i middelalderen. Det skulle anlegges to store jernbanetunneler, Østfoldbane-tunnelen og en tunnel med spor fra Østbanen til jernbanens verksteder i Lodalen. Under dette arbeidet ble bl a ruinene av Hallvardskatedralen avdekket.
I 1932 ble det anlagt en park - Minneparken - med ruinene av Hallvardskatedralen som det sentrale kulturminnet.
Øst for Minneparken lå Bispegata. Her var det blitt økende biltrafikk etter at Dyvekes bro ble bygget i 1939 over dalen der Alnaelva gikk fram til 1922, da elva ble lagt i rør gjennom Ekeberg til Kongshavn. I stedet kom det jernbanespor her ned til Loenga og havneområdet. På 1960-tallet hadde biltrafikken øket sterk, og i 1966 ble det bygget en ny bilbro ved siden av Dyvekes bro, samtidig som hele bygningsrekken sør for Bispegata ble revet. I nord gikk det ut over Hallvardskatedralens sørmur, som fikk et betongdekke over seg slik at Bispegata kunne utvides i bredden.
Gamlebyen var nå blitt et bilinferno som gikk ut over både beboere i Gamlebyen og ruinene. Det ble lagt planer om en stor trafikkmaskin her med enda mer riving av bygninger og tildekking av ruiner.
Men heldigvis ble disse planene skrinlagt, og i 1995 fikk vi Ekebergtunnelen. Den ledet biltrafikken utenom Gamlebyen og middelalderbyen. Men betongdekket er blitt liggende, helt til nå, også etter at den nye Bispegata ble ferdig i 2020. Det nordre gateløpet i Bispegata ble stengt for all trafikk, men fortsatt ble betonglokket liggende over Hallvardskatedralens sørmur.
Men nå, i mai 2024, ble endelig arbeidet med fjerning av betongmuren og dekket startet. Og 13. juni er den fjernet, og hele kirkemuren er nå avdekket. Hurra!!
Det er mulig at det blir lagt gresstorv oppå betongkappen på murene. Minneparken skal utvides mot sør, slik at hele kirkeruinen blir liggende åpen.
Fotografiet er tatt av Thore Desserud13.06.2024
Byrådet har nå sammen med Riksantikvaren og BaneNor presentert Middelalderparken. Parken blir på 117 mål. Det er positivt at byrådslederen, byutviklingsbyråden og kulturbyråden nå med glede vedkjenner seg Middelalderparken, dens betydning for hele byen og for Østkantens viktige tilgang til Fjordbyen. Dette gir inspirasjon for foreningen Middelalder-Oslo, slik at vi kan jobbe videre med gjenoppbygninger og viktige innsatser og tiltak i parken!
Søndag 13. mars ble saken presentert av journalist Hilde Lundgaard i Aftenposten - les hele innlegget her.
Bildet: Fra venstre Riksantikvar Hanna Geiran, byrådsleder Raimond Johansen, byråd for byutvikling Hanna E. Marcussen, byråd for kultur Omar Gamal. Foto: Petter Molaug.
Den nye Follobanen til Ski åpnet mandag 12. desember 2022.
Banen går gjennom Middelalderparken i en nybygget tunnel. Anleggsarbeidet har gjordt det historiske området lite tilgjengelig i de årene det tok å anlegge banen.
Nå som banestrekningen endelig er åpnet, begynner Bane NOR arbeidet med å sette Middelalderparken i stand. Den skal åpnes i august 2024, og vil da både bli større enn dagens park, samtidig som middelalderens viktigste gateløp vil bli gjenopprettet. Middelalder-Oslo gratulerer Bane NOR i vedlagte åpne brev. Samtidig ønskes Oslo kommune lykke til med tilrettelegging i parken. Les det åpne brevet «GRATULERER, BANE NOR» her.
Vi vet en god del om planter og trær i middelalderbyen ut fra funn av plante-deler, frø og pollen fra arkeologiske utgravninger. Noen stammer fra planter som har grodd på stedet. Andre stammer fra planter som er brakt til byen utenfra, fra omegnen eller langveis fra. Men hva slags planter, busker og trær skal det være i den nye Middelalderparken? Dette var en sentral problemstilling på foreningens kveldsmøte 9. november 2022.
Her er det mange hensyn å ta og mange muligheter. For det kan ikke bare bli gress! Det er flere hensyn som må tas. Der hvor det fortsatt er bevart kulturlag med organisk materiale, vil planterøtter kunne nedbryte dette ved at det kommer til oksygen og at lagene tørker ut. Det er særlig tre, lær og tekstiler som er utsatt for nedbrytning, og også gammelt plantemateriale, bakterier og annet som kan knyttes til menneskenes liv og virksomhet på stedet. Det kan ha ligget beskyttet i jorden i 1000 år og bli ødelagt i løpet av 20 år eller mindre. Mest problematisk er trerøtter.
Kan trær og busker brukes til å markere middelalderstrukturer, som gjerder, trebygninger og gårdsplasser dersom røttene ikke ødelegger kulturlag under bakken?
Kan det anlegges urtehager med noen av plantene som var vanlige i middelalderbyen, som kvann (bildet til venstre), grønnkål, løk, neper, lin (bildet til høyre) og bønner?
Etter innledningen av Anneleen Kool fra Botanisk hage og Karoline Kjesrud fra Kulturhistorisk museum på møtet onsdag 9. november 2022 ble det spørsmål og diskusjon. Skal Middelalderparken først og fremst være en park, et sted der det er godt å være? Eller skal den først og fremst være et kulturarvsted hvor man kan oppleve historien og få ny informasjon om livet i det første Oslo?
Svaret fra de som var til stedet var et klart: Ja takk begge deler!
Velkommen til åpent møte om «nye» Middelalderparken onsdag 6. april fra kl. 18.15 i Halvardsalen, Gamlebyen skole, Egedes gate 3.
Middelalderparken i Oslo blir opp mot dobbelt så stor i kjølvannet av Follobaneutbyggingen. Det grønne byrommet vil bli et av landets viktigste formidlingssteder for middelalderhistorie med unike kulturminner både over og under bakken. Oslo kommune, i samarbeid med Bane NOR og Riksantikvaren (og Norsk Institutt for Kulturminneforskning - NIKU), inviterer interesserte til åpent møte for å dele mer informasjon om hva partene skal bidra med i Middelalderparken. NIKU fortelle om funn og ny kunnskap fra årene med utgraving i kjølvannet av Bane NORs arbeid med Follobaneprosjektet.
Det blir også tid for spørsmål og samtale før vi må forlate Hallvardssalen kl. 20.00
INVITASJON OG PÅMELDING HER.
DEL GJERNE I DERES NETTVERK!
Vel møtt!
Vennlig hilsen
Oslo kommune, Bane NOR, Riksantikvaren
14. mars 2017 intervjuet Østlandssendingen Odd Einar Dørum om Ruters planer for busstrafikk gjennom middelalderbyen.
Les artikkelen her: Bussene må vekk fra middelalder-Oslos hjerte
Bispegata deler Gamlebyen i to, en nordre og en søndre del. Derfor har 
foreningen Middelalder-Oslo og også lokale beboerforeninger i Bydel gamle Oslo gått inn for å stenge den øvre delen, mellom Oslo gate og St. Halvards gate for all trafikk. Foreningen har vært med på utformingen av en helhetlig trafikkplan for bydelen og uttalt seg til forslaget om reguleringsplan for Bispegata. Nå har Samferdselsetaten utarbeidet et nytt forlag til reguleringsplan og sendt dette ut på høring. Det skiller seg lite ut fra det forrige.
Historisk ble øvre del av Bispegata ble først laget sent på 1800-tallet, samtidig med at leiegårdsbebyggelsen ble reist sør for denne. Den nedre delen har historiske røtter tilbake til middelalderen, til Bispeallmenningen. Den endte i øst i Oslo torg som lå inntil den vestre kirkegårdsmuren rundt Hallvardskatedralens kirkegård. Antikvariske myndigheter og lokalbefolkningen i bydelen påvirket myndighetene til å legge om biltrafikken utenom middelalderbyen. Resultatet ble Ekebergtunnelen, rivingen av Loenga bro og sterk redusert trafikk i Bispegata.
31. august har det de siste årene vært en markering av dagen da Oslo fikk offisiell status som Norges politisk viktigste by, det vi i dag kaller for hovedstad. I avisene har det vært debatt om det historiske grunnlaget for å markere jubileet i 2014 med bl.a. innlegg fra Petter B. Molaug og Tom S. Vadholm som støtter jubileet og flere imot.
28. august 2013, som en del av Middelalder-Oslos middelalderuke, ble Erik Schia plass offisielt innviet. Plassen ligger i det trekantete området mellom Oslo gate, Kanslergata og Saxegårdsgata, nær Geitabru. Den er ikke flat, men med trappeavsatser ned mot ruinen av Clemenskirken.
Arrangementet 28. august ble meget vellykket, med ca. 80 personer til stedet. Det var avduking av gateskiltene og taler av Helge Winsvold, Egil Mikkelsen, Leif Gjerland og Liv Keller. Det var fremføring av middelaldermusikk ved Gro Siri Johansn fra Modus Senter for Middelaldermusikk. Etter avduking og taler tok Petter Molaug de fremmøtte på en tur i middelalderbyen hvor Erik Schias arbeid, initiativer og utgravningsprosjekter ble formidlet. Rundturen endte i Ladegårdshagen. Randi Nagelhus uttrykte stor takknemlighet for arrangementet og for at det var blitt et fysisk minnesmerke over Erik Schia og hans store innsats for Oslo middelalderby og kunnskapen om denne.
Det ble debatt om berettigelsen av at Oslo skulle feire sitt 700-årsjubileum som hovedstad i 2014.
Ill.: Gustav Kvaal, Bergens Tidende
28. februar 2014 hadde arkeolog, forsker og styremedlem i Middelalder-Oslo Petter Molaug dette innlegget i Aftenposten:
Oslo 1314 – 2014
Hvordan skal man kunne markere at det i 2014 er 700 år siden Oslo fikk «hovedstadsfunksjoner» uten at Trond Norén Isaksen protesterer? Hensikten med markeringen er å sette fokus på middelalderbyen Oslo, både de fysiske levningene i Gamlebyen og byens rolle som Norges politisk viktigste by fra Håkon 5s tid og fremover. Norges økonomisk viktigste by, og også den med flest innbyggere, var Bergen, til lenge etter 1814. Men Oslo ble foretrukket i forhold til de andre norske byene som et politisk sentrum. Det var her kongene før Kalmarunionen ville bli begravet, og det var her rikets kansler var.
Vi er enige om at Oslo ikke ble offisiell hovedstad i 1314 fordi noe slikt ikke eksisterte. Det er vanskelig å komme bort fra at det går en linje fra Håkon 5 og hans disposisjoner til regjeringskommisjonen i Christiania i 1807 og videre til 1814. Mellom 1314 og 1814 var det en rekke forhold som opprettholdt Oslo som den politisk viktigste byen, meget pga festningen Akershus. Tom Vadholm har i et innlegg 21/2 pekt på noen av disse.
Oslo har et 700-årsjubileum som byen selv ønsker å markere og som ikke blir påtvunget andre. Oslos innbyggere og Oslo by kan se tilbake på byens historie med stolthet og nysgjerrighet. Jubileumsmarkeringen 31. august tror jeg vil glede mange.
Petter B. Molaug
Foreningen Middelalder-Oslo
Middelalderbyen er preget av forandring. Store områder syd for Bispegata er anleggsområde for ny Follobane. Her Jernbaneverkets entreprenører holde på til 2020 eller lengre. I forkant foretar arkeologer fra NIKU utgravninger for å ta vare på og dokumentere levninger fra middelalderen, i form av bl.a. trebygninger og gårdsplasser, gjenstander, matavfall og rester av håndverk. Ved Nikolaikirken er 120 graver gravd ut og skjelettene tatt vare på. Foreningen Middelalder-Oslo arbeider aktivt for at levningene fra middelalderen som skal være en viktig premissgiver for de store arbeidene som nå finner sted, både ved at synlige ruiner blir ivaretatt, at tidligere fjernete bygninger blir markert og at middelalderterrenget blir rekonstruert, fra bebyggelsen inntil Oslo gate og ned til Vannspeilet.
Selve Bispegata skal også gjøres om, og Middelalder-Oslo slåss for at gaten skal gjøres så smal som mulig og at Oslo torg skal realiseres. Øverste del av Bispegata må også slippe busstrafikken, i tillegg til at privatbilene ikke skal kunne kjøre her, slik det alt er enighet om.
Det er på oppdrag fra Jernbaneverket og i samarbeide med Oslo kommune utarbeidet en Landskapsplan for området fra Ruinparken i nord til Maiakirken i syd. Denne planen vil foreningen Middelalder-Oslo uttale seg om når den blir offentliggjort.
Middelalder-Oslo ønsker at det skal legges til rette for besøkende til Middelalderparken med informasjon om middelalderbyen, markering av gateløp og andre strukturer, gjenåpning av Alnaelva, utvidelse av vannspeilet mot nord og rekonstruksjon av sjøboder ved vannspeilet og av en middelalder bygård. Vi ønsker også at det blir realisert utstillinger med gjenstander fra middelalderbyen og informasjon om hvordan livet kan ha vært i middelalderens Oslo. Nytt Kulturhistorisk museum kommer dessverre ikke til Gamlebyen.
Til Oslo kommune, byråd for samferdsel
Reguleringsplan for Bispegata
Bispegata deler i dag fortsatt Oslo middelalderby i to, på tross av at hovedtrafikksystemet er lagt utenom Gamlebyen. Det er et viktig mål for interesseforeningen Middelalder-Oslo å arbeide for en helhetlig middelalderby. Derfor må trafikken helt bort fra Bispegata. Nedre del, fra Vannspeilet til Oslo gate, tilsvarer grovt sett traséen for middelalderens Bispeallmenning fra Bispebrygga til Oslo torg. Beliggenheten av allmenningen må være synlig i den nye Bispegata. Oslo torg var i middelalderen en trekantformet utvidelse av allmenningen sør for bispeborgen. I øst grenset torget mot Hallvardskatedralens kirkegård. Denne strakk seg over hele denne øvre delen av dagens Bispegata.
