Middelalder-Oslo avholder årsmøte torsdag 20.mars kl 18:30 i Halvardsalen, Gamlebyen skole, Egedes gate 3.

Årsmøtet starter kl.18.30 og varer i anslagsvis en time og omfatter gjennomgang av årsberetningen for 2024 og regnskap for 2024, budsjett for 2025 og utkast til handlingsplan for 2025. Deretter er det valg av medlemmer til nytt styre. 

Klikk for å åpne dokumentene: Saksliste for Årsmøte 2025, Årsberetning 2024  og Revisjonsberetning for 2024, samt forslag til Handlingsplan for 2025.

Se også Valgkomiteens innstilling til nytt styre og Saker som vi kjemper og arbeider for 2025-2028.  

Bare medlemmer av foreningen som har betalt kontingent for 2025 har tale- og stemmerett.

Etter årsmøtet blir det en liten pause med gratis servering av spekemat, flatbrød, rømme og eplesaft.

Kl 19:30 holder arkeolog Egil Lindhart Bauer fra NIKU foredrag med lysbilder. Bauer er hovedredaktør for den nye boken Det gamle Oslo 1000–1624. Han har vært leder for flere av de største prosjektene i forbindelse med Follobanen gjennom middelalderbyen Oslo. Bauer vil fortelle overgripende om bokas innhold og de forskjellige fagområdene som er med, før han redegjør for ny kunnskap som utgravningene har gitt om forskjeller mellom bydeler i det gamle Oslo – et tema han også skriver om i boka, kapittelet "Oslo på gateplan – streter og stuer, broer og torg". De nyeste arkeologiske utgravningene viser at det har vært til dels store forskjeller mellom bydelene over tid.

Boken, som er på hele 531 sider, er til salgs på møtet og koster kr.599.  Betal med VIPPS. Den er fagfellevurdert, men samtidig lettlest og rikt illustrert. Det er også andre bøker til salgs på møtet.

Tema for foreningens kveldsmøter våren 2025 er hentet fra boka Det gamle Oslo 1000-1624, som NIKU ga ut i 2024.

Første foredrag var onsdag 26. februar kl.19.00.  Arkeolog Petter B. Molaug snakket om håndverk og produksjon, som han også har skrevet om i boka. Var håndverkerne i byen amatører eller profesjonelle? Hvilke endringer skjedde i løpet av middelalderen når det gjelder organisering av håndverk? Var de sammensluttet i laug? Hvor holdt skomakerne til, og hvem bestemte hvor de skulle ha sine skomaker-boder? Hvem bygget husene i middelalderbyen, boligene, arbeids-bodene, borgene og kirkene? Hva lagde kam-makerne kammene av? Fulgte håndverkerne motetrendene i Europa? Hvor fikk finsmedene sølvet fra? Hvem vevde tøyer og seil, og hvor fant produksjonen sted? Og hvordan gikk det med håndverkerne etter reformasjonen i 1537? Foredraget var ledsaget av rikelig med lysbilder.

Neste foredrag er torsdag 20. mars, etter årsmøtet som begynner kl 18.30.  Arkeolog Egil Lindhart Bauer fra NIKU, hovedredaktør for Det gamle Oslo 1000–1624, har vært leder for flere av de største prosjektene i forbindelse med Follobanen gjennom middelalderbyen Oslo. Han er er kveldens foredragsholder, og vil fortelle overgripende om bokas innhold, før han redegjør for ny kunnskap om forskjeller mellom bydeler i det gamle Oslo – et tema han også skriver om i boka.

Siste foredrag i rekken er onsdag 23. april kl.19.00. Da vil kunsthistoriker Morten Stige, medredaktør av boka, holde foredrag om maktens topografi i middelalderbyen Oslo.

På møtene vil det bli salg av kort, plakater og bøker, deriblant Det gamle Oslo 1000-1624 til ordinær pris: kr.599. Betales med VIPPS.

Alle foredragskveldene finner sted i Halvardsalen, Gamlebyen skole.  Ta Ljabrutrikken eller buss 54 til Middelalderparken eller buss 34 eller 72 til St. Halvards plass. Skolens adresse er Egedes gate 3. 

Gratis adgang, alle er velkommen, også ikke-medlemmer!

Matkultur i middelalderbyene

Foredrag på Gamlebyen skole av professor Marianne Vedeler fra Kulturhistorisk museum. 

Med utgangspunkt i arkeologisk materiale tar et internasjonalt forskningsprosjekt med Vedeler som leder sikte på å identifisere lokal urban matkultur i Oslo sammenlignet med matkultur i andre land og utenfor byene i Norge. Dette er et prosjekt som med moderne forskningsmetoder bringer oss nærmere middelaldermenneskene. Se også prosjektets blogg www.khm.uio.no/blogg/mat. Vedeler gir oss «smakebiter» i foredraget.

Livet i Oslo etter bylova av 1276.

Foredrag på Gamlebyen skole av Jørn Øyrehagen Sunde, jurist og rettshistorikar.

Magnus Lagabøter gav i 1274 Landslova, som den tredje riksdekkjande landslova i Europa. I 1276 gav han ei bylov, som vart nytta i alle dei store norske byane. Her fanst det detaljerte brannforskrifter, reglar om byggje-løyve og vegbreidde, om handel med vin og kvernsteinar, om teneste¬folk som fekk så låg løn at dei svalt og leigebuarar som reiste utan å betala for seg, og det fanst ei plikt til å vegleia heller enn å villeia fulle folk. Sunde vil i sitt føredrag bruka Bylova av 1276 til å teikna eit bilete av korleis dagleglivet i Oslo kan ha vore på slutten av 1200-talet.

Før foredraget blir det overrekkelse av Gangvaktprisen, der Ole Kristian Høisæther, leder av Oslo Byes Vel og forfatter av boken om St. Hallvard,  tildeles prisen for sin innsats for Oslos historie.

Pga. coronarestriksjonene og begrensninger av antall personer på arrangementene har vi begrenset uken til tre arrangementer, tirsdag, onsdag og torsdag. Det vil bli notert navn og kontaktinformasjon for alle fremmøtte. For ikke-medlemmer må vi be om slik informasjon, for medlemmer sjekker vi om vi har kontaktinformasjon i medlemsregisteret og haker av.
Foredragene og byvandringen starter alle dager kl. 19.00, tirsdag og torsdag i Hallvards-salen på Gamlebyen skole, Egedes gate 3, byvandringen i Ladegårdshagen, Oslo gate 13. Programmet for hver av dagene ses nedenfor. Gratis adgang.

Medisinplanter i middelalderbyen

Byvandring med start i Ladegårdshagen, Oslo gate 13 med forskere i forskningsprosjektet Mennesker og planter.

Prosjektet handler om menneskers kunnskap om og bruk av planter i Norden, fra vikingtid til vår tid. Denne kvelden går vi på jakt etter planter som har vokst i området – fra Ruinparken og ned til Mariakirken og kongsgården – helt siden middelalderen. Vi blir fortalt om spor av planter som er funnet under arkeologiske utgravninger og hvordan disse plantene ble brukt i medisinsk praksis i datiden og hvordan middelalderens kunnskap passer med nåtidens kunnskap om plantene. Du kan høre om hvordan folk ruset seg, hvilke planter som beskyttet mot sykdommer og hvilke nyttevekster de brukte.

Førsteamanuensis Karoline Kjesrud ved Kulturhistorisk museum og førstelektor Anneleen Kool ved Naturhistorisk museum, vitenskapelige assistenter Therese Foldvik, June Dahl og Luka N. Olsen, ved Kulturhistorisk museum er vandreguider.

Onsdag 1.april kl 19 var det tillyst medlemsmøte med foredrag i Halvardsalen på Gamlebyen skole.

Trond Aspaas, Escape travel, skulle snakke om reisemålene for Middelalder-Oslos store historiske tur "I vikingenes fotspor" i september (se turprogrammet her). 

Foredraget er utsatt på ubestemt tid pga Korona-smitten.

Foredraget er utsatt på ubestemt tid pga Korona-smitten.

Etter årsmøtet, ca. kl.20, skulle Jørn Øyrehagen Sunde, jurist og rettshistorikar, holde foredraget "Livet i Oslo etter bylova av 1276". Sted: Halvardsalen, Gamlebyen skole, Egedes gate 3.

Magnus Lagabøter gav i 1274 Landslova, som den tredje riksdekkjande landslova i Europa. I 1276 gav han ei bylov, som vart nytta i alle dei store norske byane. Her fanst det detaljerte brannforskrifter, reglar om byggje-løyve og vegbreidde, om handel med vin og kvern-

steinar, om tenestefolk som fekk så låg løn at dei svalt og leigebuarar som reiste utan å betala for seg, og det fanst ei plikt til å vegleia heller enn å villeia fulle folk. Sunde vil i sitt føredrag bruka Bylova av 1276 til å teikna eit bilete av korleis dagleglivet i Oslo kan ha vore på slutten av 1200-talet.  Bildet: viser Magnus Lagabøte som gir loven.