MIDDELALDERPARKEN. PROGRESJON I ARBEIDENE
Av Petter B. Molaug, november 2024
Det var høsten 2023 antatt at arbeidet med Middelalderparken skulle overføres fra Bane Nor til Oslo kommune 17. august 2024. Slik gikk det ikke. Det ble forsinkelser. Nedenfor er en oversikt over noen av de arbeidene som skal gjennomføres og når dette er planlagt skal skje. Etter avtale mellom partene og ut fra Plan- og bygningsetatens bestemmelser er det Bane Nor som skal finansiere og gjennomføre mesteparten av arbeidene. Men etter overføringen av ansva-ret vil det påhvile Oslo kommune å gjennomføre resten. Imidlertid har det vært noe uklarhet om hele området skulle være ferdig samtidig, eller om det kunne være forskjellige overføringstidspunkt for de ulike delene av middelalderbyen som avtalene omfattet.
Gateløp i Middelalderparken
De middelalderske gateløpene Clemens-allmenningen og Vestre strete er gjenskapt med trebrolegning i accoyabehandlet tre. Inntil begge er det montert lave belysningspunkter. Begge er ferdige høsten 2024. Derimot er belysningen langs gangveien langs Vannspeilet ikke ferdig. Den er ikke engang påbegynt. Dette skjer først i 2025 og blir ikke ferdig før i løpet av 2027. Og dette er ikke en del av Bane Nors ansvar for finansiering.
Det er sterkt å håpe at Østre strete, fra Erik Schias plass, forbi Saxegården og ned til kongeborgen blir åpnet som gangvei i 2025. Denne skal etter planene ha dekke av grus. Dagens kjørevei fra Bispegata til Festplassen vil trolig fortsette omtrent slik den er i dag. Dette vil være den eneste kjøreveien med bil til området ved Lokomotivverkstedet.
Oversiktskart laget for Kulturetaten i 2024. Nummerering er lagt til. Med runding avmerket områder aktuelle for markering av middelalder bybebyggelse.
Gressplen, beplantning og møblering i parken
Beplantning og møblering i parken skal være ferdigstilt høsten 2025. Gressplenene i parken fra området for Follo-banekulverten og ned til Vannspeilet er stort sett ferdig, men det står fortsatt igjen kobling mellom Clemenskirkeom-rådet og området ved Kulen (Modus-huset) og resten av parken ned til Vann-speilet. Det er planlagt trær og busker, men her må det tas hensyn til kulturlag med organisk materiale i grunnen og også hensynet til hvordan det var i middelalderbyen. Det er ikke foreslått middelalderhager der det kan dyrkes matvekster og prydplanter kjent fra middelalderen. Dette bør det absolutt bli. Det må både være blomster og bier. Bildet: Høsting av grønnsaker i en kålhage. 1400-tallet.
Markering og gjenoppbygging av middelalder bybebyggelse
Hallvardsgård er blitt navnet på markeringen av en middelalder bygård fra midten av 1200-tallet like sør for Oslo torg. Her ble det i 1990 markert omrisset av bygninger i en bygård i en «treruinpark». Som materiale ble det brukt laftete stokker, jernbanesviller og annet treverk. Her var det gjort arkeologiske utgravninger i 1972, 1977 og 1982-84, og stokkene ble nøyaktig lagt på samme sted som veggene i bygningsrestene som ble gravd frem ved de arkeologiske utgravningene. Også nivået på stokkene var i samme dybde, ca. 2m under dagens overflate, ca. 1m over naturbakken på stedet. Hallvardsgård skal være ferdig høsten 2025 og arbeidet gjøres i samarbeid med Bane Nor. I 2020 ble det foreslått at bygningene i Hallvardsgård skulle gjenoppbygges i sin opprinnelige størrelse, og Arkitektskap fikk i oppdrag av Kulturetaten å tegne forslag til disse bygningene. I 2022 ble denne planen gitt opp, bl.a. etter innvendinger fra Plan- og bygningsetaten. Hva som skal gjøres her i 2025 er ikke kjent. Skal det skiftes ut stokker og brolegning?
Ruiner av steinkjellere/steinbygninger
Steinruinen ved Hallvardsgård er det berettet om tidligere. I stedet for å konservere og reparere ruinen etter skadene den hadde fått da den var tildekket og brukt som gang- og kjørevei under perioden med utvidelse og omlegging av Bispegata, ble ruinen tildekket. Hva det betyr at arbeidet med steinruinen skal gjennomføres i samarbeide med Bane Nor og skal være ferdig i 2025, er vanskelig forstå på annen måte enn at den fortsatt skal være tildekket. I dag er området pent tilsådd med gress. Kanskje det skal opparbeides en ny gangvei her?
Ved utgravningene for Follobanen måtte det fjernes tre steinbygninger i området inntil Vestre strete, syd for Bispeallmenningen. Deler av to av disse bygningene var fjernet i forbindelse med graving for «Nordre tomters spor» i 1955. Den ene av de tre steinbygningene ble besluttet å tas vare på for senere utstilling. Steinene i murveggene ble nummerert og selvsagt dokumentert og skannet. De er tatt vare på og oppbevares i Lokomotivverkstedet. Bygningen kan trolig ikke bygges oppå kulvertlokket (det gjenoppbyggete bisperommet i nordfløyen i bispeborgen ble inklusive hvelvtak bygget oppå lokket til Østfoldbanen!). Utgiftene til gjenoppbygging av steinruinen er ikke sikret gjennom kommunale bevilgninger. Men den er planlagt gjort ferdig innen høsten 2025. Hvor den skal stå er ikke kjent.
Ruinen av steinkjelleren ved Hallvardsgård. To steiner er falt ut av murene.
Nikolaikirken
Nikolaikirken ble utgravd og fjernet allerede ved graving for Smålensbanen (den første Østfoldbanen) i 1877-78. Kirken hadde fundamenter av kampestein oppå tettstilte loddrette spisse peler. Ifølge arkitekt Peter Blix, han som stod for dokumentasjon av de arkeologiske levningene, ble det funnet store mengder kalkmørtel og teglstein. Det betyr at kirken eller deler av den var bygget i tegl, og at disse delene ikke kan være tidligere enn slutten av 1200-tallet. Det er bevilget midler til en enkel markering av kirken. Det er ikke foreslått oppbygning av bygningsmurer her i form av en gjenoppbygget ruin, og det er synd om det ikke kan bli reist en viss høyde, slik det er gjort på en rekke av kirkeruinene i middelalderbyen, f.eks. Korskirken og deler av Clemenskirken. Det er ikke planlagt ferdiggjøring av Nikolaikirken før i 2027.
Sjøboder og Clemensbryggen
De fem sjøbodene som ifølge Landskapsplanen skal bygges, skal plasseres inntil Clemensallmenningen og Clemensbryggen. Den første sjøboden er allerede ferdig (se artikkelen om 17/8), og de fire øvrige ferdigstilles i etapper fram til 2028. Bryggen er tenkt finansiert med kommunale midler søkt om på budsjettet for 2026. De resterende sjøbodene skal finansieres av kommunale og eksterne midler. Problematikken rundt fundamentering av bryggen og sjøbodene er utfordrende. Fundamentene må finansieres av kommunen.
Tegningsforslag fra Arkitektskap.
Andre tiltak i Middelalderparken
Adkomstplassen til Middelalderparken fra vest og Bispegata (se Middelalder-Oslo nr.2023/2), ved nordenden av Vannspeilet, er planlagt startet opp tidligst våren 2026 og ferdiggjort i løpet av 2027. Dette er et tiltak som faller på Oslo kommune og som det er konkrete planer for.
Saxegården fikk store setningsskader pga. arbeidene med Follobanekulverten. Det er usikkert når bygningen vil være klar til bruk. Det gjettet på at dette blir i løpet av 2025.
I Mariakirken bør markeringen av gravplassen til Kong Håkon V og dronning Eufemia bli større og tydeligere, slik det har vært foreslått. Markering i terrenget av vestre kirkegårdsmur, dvs. mot Vannspeilet, burde også være med i planene for området. Søndre kirkegårdsmur er delvis bevart, men er i meget dårlig stand og roper på konservering og restaurering.
Gangbroen over Vannspeilet fra Kong Håkon Vs gate kan gi utfordringer dersom den skal fundamenteres i Vannspeilet pga. membranen. Skal den utføres som en hengebro bare med landfester, vil disse sterkt påvirke siktlinjen fra Mariakirken til Akershusborgen. Middelalder-Oslo har signalisert at gangbroen bør forskyves mot nord.
