Middelalder-Oslo

Kontaktinfo

Hertug Erik, Eufemia og kong Håkon

Middelalderuken 2012 var meget vellykket. Spesielt vil vi fremheve fredag 31/8 som ført oss rett inn i Oslos historie i Håkon V Magnussons tid, tidlig på 1300-tallet.

Erikskrniken seglTekst: Petter B. Molaug

31. august er dagen da Oslo ble ble utpekt som hovedstad i Norge. Prosten i Maria­kirken skulle også være kansler og leder for kongens råde, bestemte kong Håkon 5. i 1314. Og denne ordningen skulle vare til evig tid. Håkon hadde alt som hertug eta­blerte seg med sitt embedsverk i Oslo, og dette fortsatte i 1299 da han ble konge. Dette betød ikke at kongen alltid var i Oslo. Han var stadig på reisefot og til­brakte ofte vinteren andre steder, særlig i Bergen og Tønsberg. Kansler og kongens fremste rådgiver helt fra 1293 var nettopp prosten i Mariakirken. Han het magister Åke. I 1314 døde han, og det måtte velges en ny. Kong Håkon må ha vært godt for­nøyd med ordningen og ønsket og styrke den og Oslos stilling som kongelig makt­sentrum. I Oslo lot han reise den sterke borgen på Akersneset. Han utvidet også den gamle Mariakirken med et nytt stort kor og to store vesttårn. Kirken ble konge­lig kapell og ble innrettet som gravkirke for kongsætten.

Håkon Vs segl: Secretum Haquini Dei Gra(tia) Regis Norwegie. Tegning fra 1800-tallet.

I middelalderuken stod igjen kong Håkon frem - i Knut Hallstein Moes skikkelse – og forkynte forordningen om kanslerembetet. Ved hans side stod sekretæren, Harald Ekfeldt. Denne markeringen er blitt en fast del av middelalderuken, og det vil selvsagt kuliminere med en stor markering i jubi­leumsåret 2014. I forkant av kong Håkons fremtreden tok Leif Gjerland tilhørerne med på en vandring i nærområdet til Oslo ladegård, den gamle bispeborgen med fokus på kong Sverre og Sverreætten, som jo Håkon 5. var en del av (tippoldebarn av kong Sverre).

Hovedattraksjonen denne kvelden var Øyonn Groven Myhrens fremføring av deler av Erikskrönikan, sagaen om hertug Erik av Södermannland. Han var sønn av svenskekongen Magnus Ladulås og bror av svenskekongen Birger Magnusson og her­tug Valdemar. Han var sterkt knyttet til Oslo, på godt og vondt. Han ble trolovet med Ingebjørg, kong Håkon og dronning Eufemias datter, i 1302. Hun var da bare ett år gammel. Erik røk uklar med sin bror kong Birger i 1304, flyktet til Norge og fikk Elvesysle med Konghelle og Nord-Halland med Varberg i len av kong Håkon. Men i 1308, det året kong Håkon prøvde å inndra adelens privilegier og forleninger for å dele dem ut på nytt – med bedre kongelig kontroll – protesterte hertug Erik. Han anfalt Oslo med sin hær for å tvinge ham til fortsatt å forlene ham de noske landskapene.

Det kom imidlertid til fred, og etter noe frem og tilbake ble Erik gift med Ingebjørg i 1312. Bryllupet stod i Oslo. Hertug Erik fikk imidlertid en dramatisk skjebne. Sam­men med sin bror hertug Valdemar ble han kastet i fengsel i Nyköping i Öster­götland.Der lot deres bror, sven­ske­kongen Birger, dem sulte ihjel i fangehullet. Men Birger døde året etter, i 1319, samme år som Håkon V i Norge. I begge landene ble Erik og Ingeborgs sønn Magnus Eriksson tatt til konge, bare tre år gammel.  

Erikskrøniken ble trolig diktet i 1319, eller kort tid etter, på Varberg slott av Tyrgils Kristinesson, In­ge­­bjørgs og tidligere her­tug Eriks sekretær. Inge­bjørg hadde på denne tiden Varberg som sitt residenssted og regjerte på vegne av sin sønn, sammen med norsk og svenske stormenn.

Erikskrniken ridder

Øyonn Groven Myhren hadde etter initiativ fra Middelalderbyen Oslo (Ladegårdens middel­alderkontor) med støtte fra Norsk kulturråd laget musikk til utvalgte deler av Erikskrøniken, først og fremst deler som hadde sammenheng med Oslo. Hun har holdt seg trofast til den originale teksten i gammelsvensk språkdrakt og ikke flettet inn nytt stoff. Versemålet er slik som i de middelalderske ridderballadene, med innstev og omkved. Musikken er holdt i middelalderstil, men tidvis også med innslag av moderne tonespråk, lydeffekter og instrumenter. På konserten hadde Øyonn Groven Myhren med seg Anne Hytta på strengeinstrumenter og Tomas Nilsson på perkusjon og tangenter.

Konserten var en stor opplevelse og troll­bandt publikum i bisp Nicolas vinterhall under Ladegården. Vi håper at den vil bli gjentatt og også gjort tilgjengelig for et stort publikum på nettet eller på plate. Her er det gjort et meget stort arbeid med både tilpassing av tekst og med musikken – med et fremragende resultat.

Ridderen Hiltbolt von Schwangau danser med to damer til fidelmusikk. Codex Manesse, Cpg 848, fol.146r.

Foto Universität­biliothek Heidelberg.

                                                                                                                     


 

Du er her: Hjem Om Middelalder-Oslo Kontakt oss Kontaktinfo Innhold Annet Hertug Erik, Eufemia og kong Håkon