31.01.2025: BLOGG OM OSLOS MIDDELALDER

En travel kannik: Fordi dette er en vinterdag, bruker han hette, og fordi det er kaldt, har han beholdt den svarte gudstjenestekappen.

Fra 31. januar kommer en blogg hver fredag om det som skjer i Oslo og Hallvardskirken etter pesten som drepte rundt halve byen.

Den skrives av en katedralprest som ikke har levd, men alle detaljer er godt dokumentert.
Han vil blant annet fortelle om
- Nye katastrofer – pestangrep og bybrann
- Dagligliv for en kannik
- Oppfølging etter et mord
- Det viktigste i en katedral
- De mange eiendommene

Hver gang kommer også en oppskrift.

NY BLOGG HVER FREDAG – FINN DEN PÅ: Google/middelalderbloggen.karlgervin.no

MINNEPARKEN OG HALLVARDSKATEDRALEN

Av Petter Molaug, september 2025

Arbeidet med å frigjøre sørmuren i Hallvardskatedralen fra betongblokken som ble støpt under og nord for den gamle, brede Bispegata ble ferdig i 2024. Det samme ble oppbyggingen av den krumme endemuren, apsiden, i det romanske høykoret. Denne delen ble dekket til med en plastpresenning som først ble fjernet i mai i 2025 da faren for nattefrost var over, siden kalkmørtelen som ble brukt i muren ikke tåler kuldegrader før den er helt tørr.

Det er ikke endelig bestemt hvordan toppen av apsidemuren og også sørmuren i kirken skal utføres. Det er gjort forsøk med gresstorv oppå kalkmørtelen og betongen. Sør for sørmuren er det fortsatt et inngjerdet og uryddig område der hvor det tidligere var asfalt på nordre del av Bispegata. Slik har det ligget i over to år. Her skal det bli gressplen i en utvidet minnepark, samt en gangvei med utsikt over Hallvardskatedralen.

Trolig må det foretas arkeologiske undersøkelser på deler av området fordi det kan være graver her fra perioden dette var en del kirkegården, mellom 1120-tallet og frem til ca.1660. Kanskje det er mangel på finansiering? Uansett ser det ille og uryddig ut. Resten av Bispegata er for lengst ferdig, og nå blir Oslo gate mellom Minneparken og Oslo ladegård asfaltert og de gamle trikkeskinnene fjernet.

Hallvardskatedralens kor og murearbeidene her

Den lave apsidemuren som er gjenskapt, er fra den eldste kirken. Det var tre apsider, i midten var høykoret der skrinet med St. Hallvard stod. Nord for denne var et kapell viet til Sta. Maria. Sør for høykoret var et kapell viet til St. Olav. På midten av 1200-tallet ble koret forlenget mot øst, og også gjort bredere. Gulvet i det nye koret ble lagt oppå murene i det romanske koret og kapellene. Dette koret ble reist i gotisk stil, og det er bevart mange bygningsdeler fra dette. Akkurat hvordan koret så, ut vet vi ikke. Et forslag kan du se på omslagstegningen til Medlemsbladet 2023.1.

T.v.: Utsnitt av Gerhard Fischers oppmålingstegning fra 1932. Nyere graver har ødelagt den romanske apsiden.

Ved Gerhard Fischers utgravninger for Østfoldbanen på 1920-tallet kom det frem flere gravkamre i koret, og ved anlegget av noen av disse i sin tid, var en større del av østmuren i høykoret blitt ødelagt.
Sannsynligvis er disse gravene fra 15- eller 1600-tallet. Det er denne ødelagte delen av apsidemuren som nå er reparert.

På Fischers plan over Minneparken var det lagt opp til en gangvei langs midten av hele Hallvardskatedralen.

I 2023 ble det lagt på grå grus inne i kirken, for å markere hva som var inne i kirken (grus), og hva som var utenfor (gress). Med den oppmurte apsidemuren i høykoret er det lagt opp til at man nå ikke skal bruke en sti langs midten av kirken, men gå utenom kirkeruinen, enten nord for Hallvardskirken, mellom denne og Olavskirken eller sør for kirken, der det blir laget en ny gangsti der Bispegatas nordre del lå før.

T.v.: Gotisk arkadebue i Akershusborgen, tatt fra Hallvardskatedralen på slutten av 1600-tallet.

I den utvidete Minneparken blir det lagt vekt på den romanske Hallvardskatedralen fra 1120-tallet. Det har nok blitt for vanskelig å gjenskape deler av koret fra 1200-tallet. Uansett er det fint å tenke på at Hallvardskatedralen var Norges nest lengste kirke i høy- og senmiddelalderen, etter Nidarosdomen. I 1257 ble kong Håkon Unge, sønn av Håkon IV Håkonsson gravlagt i Hallvardskatedralen.

OSLO, AKERSHUSBORGEN OG CHRISTIANIA

Av Petter B. Molaug, november 2024

Byen Oslo hadde en over 600 år lang historie da den på kongelig befaling ikke fikk fortsette å være på samme sted, men ble erstattet av en ny by, Christiania. Byborgerne var i stor grad de samme. De klaget til kongen og ville ikke flytte og bygge nye hus i Christiania, men bygge opp nye på samme sted som de som brant 17. august 1624 og dagene etterpå. De pekte bl.a. på at sjøbodene på utstikkerbryggene i Bjørvika stort sett var uskadet. Men det hjalp ikke. Byborgerne som hadde råd til det, ble tvunget til å bygge de nye husene i Christiania hvis de ville fortsette å være innbyggere i kongens by. Og de sjøbodene og bryggene øst i Bjørvika som ikke var blitt ødelagt av brannen, ble på kongens befaling etter noen år stukket i brann. Men hvorfor ville kong Christian IV flytte byens innbyggere?
                                             Akershus med middelalderbyen i bakgrunnen. Tegning av Harald Nygaard.                                                                                                         Basert på arkitekt Holger Sinding Larsens tegning utgitt i 1924-25.

Byggingen av Akershus

Utgangspunktet for den nye byen var borgen på Akersneset, den som ble bygget i årene rundt år 1300, av kong Håkon 5. Magnusson, sannsynligvis påbegynt alt mens han var hertug. 1297 er blitt nevnt. Grunnen til at borgen på Akersneset ble reist, var at kongeborgen på Øra ikke tilfredsstilte tidens militære krav. Den var alt for sårbar for angrep, slik som da jarlen Alv Erlingsson erobret borgen i 1287. Høvedsmannen (castellanus) på borgen, baron Hallkjell Krøkedans, ble tatt til fange av Alv Erlingsson, fraktet til borgens hans på Isegran ved munningen av Glomma og henrettet.

Les mer: OSLO, AKERSHUSBORGEN OG CHRISTIANIA

OSLO-KRISTIANIA-OSLO

Av Petter B. Molaug, november 2024

Navnet Oslo fikk byen sannsynligvis av gården som lå på stedet. Det er sammensatt av gammelnorsk ló som betyr lavtliggende engslette og ås (áss), enten fra Eikaberg/Ekeberg eller fra de norrøne guder æsene, i entall (gml.no) áss. Navnet hadde byen i over 600 år, og igjen 100 år, fra 1924 til i dag. Og noe nytt navneskifte er neppe aktuelt.

Vikingtid og det eldste Oslo
Oslo ligger innerst i en fjord som stedvis er ganske trang for båttrafikk. Det er lite som tyder på at det før vikingtiden var noen omfattende handel med fjernere områder, slik som det var med steder lengre ute i fjorden, slik som Kaupang i Tjølling i Vestfold. Det var viktig å ha kontroll over båttrafikken der fjorden var smalest, og det kan hende at ingen hadde dette over lengre tid før i siste del av vikingtiden.

T.v.: Kart over transportruter i jernalderen. Moderne navn. Etter Erik Schia.

Sentralgården i vikingtiden var sannsynligvis Aker gård. Navnet betyr rett og slett åker, og med et slikt navn er det antatt at dette var den viktigste gården i bygden tilbake til eldre jernalder. Vi vet at den tilhørte kongen i tiden da det ble reist en kirke her på midten av 1100-tallet. Den blir omtalt som fylkeskirke for nordre del av Vingulmork, men dette er ikke skriftfestet før på 1200-tallet.

Les mer: OSLO-KRISTIANIA-OSLO