DEN GYLDNE MIDDELALDER - PODCAST FRA MODUS-HUSET

ModusHuset podcast begynte med månedlige sendinger den 1. februar 2022. Per Olav Reinton og Halfdan Bleken samtaler om lange linjer og høydepunkter innen politikk, samfunn, kunst og musikk, slett ikke enige om alt, men med ønske om å forstå hva lyd, bilder og tekst som omgir oss representerer som uttrykk i historien.

Hvis du vil spille av podkasten i din nettleser, bruk denne linken. Hvis du vil høre podkasten i din podkast-app, bruk denne linken. 

ModusHusets podcast nummer en er en samtale mellom Halfdan Bleken og Per Olav Reinton om middelalderen og det middelalderske i politikken, i dagliglivet, i kunsten og i musikken. Middelalderen er mye bedre enn sitt rykte.

Det var kunsthistorikeren Jacob Burckhardt som i 1860 karakteriserte renessansen i det 15.århundre i Italia som sivilisasjonens gjenfødelse. Tiden fra Romas fall i 330 er deretter blitt kjent som den mørke middelalder. I dagligspråket er det som blir kalt middelaldersk et lavmål. Med urette. Vi og vårt samfunn er et produkt av middelalderen – i god forstand.

Halfdan Bleken (til høyre) er blokkfløytist og journalist, med bachelor i musikk fra Norges musikkhøgskole, cand.mus fra Haag i Nederland og utdanning i journalistikk fra Norsk journalisthøgskole, ansatt i NRK fra 1993 til 2021. Han er kjent for en rekke programmer om musikk og samfunn i NRK.

Per Olav Reinton (til venstre) er statsviter og forfatter og har arbeidet i mange år i NRK både som utenriksmedarbeider og kulturjournalist. Tidligere rektor ved Norsk journalisthøgskole. Han har skrevet en rekke bøker bl.a "Dronning Eufemias by", "Byen som brant for syndens skyld" Hans siste bok er «Friheten på barrikaden» (2021). Per Olav er styreleder i Modus - senter for middelaldermusikk.

HØRINGSUTTALELSE OM ANSVAR FOR OPPARBEIDELSE AV MIDDELALDERPARKEN

6. august 2021 avga foreningen Middelalder-Oslo denne høringsuttalelesen til Oslo kommune ved  Eiendoms- og byfornyelsesetaten.

Du kan lese høringsuttalelesen her. 

HØRINGSUTTALELSE OM C6

22. februar 2021 avga foreningen Middelalder-Oslo høringsuttalelse til planforslaget med detaljreguleringsplan for område C6 i Bjørvika-planen. 

Ifølge reguleringsplanen for Bjørvika fra 2003 skulle nybygg for Kulturhistorisk museum reises på den tomten som hadde betegnelsen C6, nord for og inntil Bispegata og inntil Nordenga bru, i fortsettelsen av Kong Håkon 5s gate. Siden det ikke ble noe museum i Gamlebyen innen fristen, som var i 2013, skal tomten brukes til andre formål. Utbyggere er Hav Eiendom AS og Oslo S Utvikling AS. Foreningen Middelalder-Oslo har uttalt seg om utbyggingsplanene for tomten C6 både i 2017 og sist ved Plan- og bygningsetatens (PBEs) utlegging utbyggingsplanene på høring med frist 22/2-2021. Les mer om saken her.

STYRK OSLOS HISTORIEBEVISSTHET!

Denne støtteerklæringen sto på trykk i Aftenposten tirsdag 8. juni 2021 under overskriften           "STYRK OSLOS HISTORIEBEVISSTHET":

I Aftenpostens kronikk «Fullfør Middelalderbyen» 3. juni foreslår foreningen Middelalder-Oslos leder Odd Einar Dørum og nestleder Petter Molaug hvordan Bjørvikas siste ledige tomt bør brukes til å forlenge Vannspeilet. De fastslår at det vil kunne understreke Oslo fortid ved å markere skillet mellom Oslos middelalderby og dagens moderne bysamfunn, og derved gi oss alle en enda sterkere oppfatning av Oslos opprinnelse som havne- og handelsby. Brukt slik, vil området i tillegg bli til glede for dagens Gamlebybeboere.

Det at Loenga bru ble fjernet og gjennomgangstrafikken ble lagt i tunnel på 1990-tallet, ga oss muligheten til den fantastiske endringsprosessen som resulterte i Middelalderparken, Vannspeilet og et gjenskapt opprinnelig terreng rundt viktige ruiner fra middelalderen. I dagens situasjon mener vi det fortsatt er viktig å huske på at det store tunnelsystemet ble anlagt blant annet for også å øke vår felles bevissthet om Oslos første bysamfunn.

Sammen med 1700-tallets Oslo ladegård og en utvidet barokkhave, vil en ytterligere markering av middelalderbyens strandlinje på denne siste ubebygde Bjørvika-tomten gi oss en sjelden god mulighet til å formidle viktige deler av Oslos historie i et tydeliggjort naboskap til dagens by. Å bruke det siste ledige arealet som foreslått i foreningen Middelalder-Oslos kronikk, vil derfor etter vår mening være helt i tråd med 1990-tallets enorme statlige investeringer.

Bildet: Det at Loenga motorveibru ble fjernet i 1996 åpnet for en sterkere bevissthet om Oslo som middelalderby. Foto: Miljøbyen Gamle Oslo.

Jørn Holme                                                       Sissel Rønbeck
leder av Norges Kulturvernforbund                 tidl. samferdsels- og miljøvernminister

Egil Mikkelsen                                                   Trond Bjørgan
tidl. direktør ved kulturhistorisk museum        tidl. direktør ved Statens vegkontor Oslo

Leif Gjerland
tidl. informasjonssjef i Plan- og bygningsetaten og Miljøbyen Gamle Oslo