Oslo middelalderby i dag
Bispegata deler Gamlebyen i to, en nordre og en søndre del. Derfor har 
foreningen Middelalder-Oslo og også lokale beboerforeninger i Bydel gamle Oslo gått inn for å stenge den øvre delen, mellom Oslo gate og St. Halvards gate for all trafikk. Foreningen har vært med på utformingen av en helhetlig trafikkplan for bydelen og uttalt seg til forslaget om reguleringsplan for Bispegata. Nå har Samferdselsetaten utarbeidet et nytt forlag til reguleringsplan og sendt dette ut på høring. Det skiller seg lite ut fra det forrige.
Historisk ble øvre del av Bispegata ble først laget sent på 1800-tallet, samtidig med at leiegårdsbebyggelsen ble reist sør for denne. Den nedre delen har historiske røtter tilbake til middelalderen, til Bispeallmenningen. Den endte i øst i Oslo torg som lå inntil den vestre kirkegårdsmuren rundt Hallvardskatedralens kirkegård. Antikvariske myndigheter og lokalbefolkningen i bydelen påvirket myndighetene til å legge om biltrafikken utenom middelalderbyen. Resultatet ble Ekebergtunnelen, rivingen av Loenga bro og sterk redusert trafikk i Bispegata.
Det ble debatt om berettigelsen av at Oslo skulle feire sitt 700-årsjubileum som hovedstad i 2014.
Ill.: Gustav Kvaal, Bergens Tidende
28. februar 2014 hadde arkeolog, forsker og styremedlem i Middelalder-Oslo Petter Molaug dette innlegget i Aftenposten:
Oslo 1314 – 2014
Hvordan skal man kunne markere at det i 2014 er 700 år siden Oslo fikk «hovedstadsfunksjoner» uten at Trond Norén Isaksen protesterer? Hensikten med markeringen er å sette fokus på middelalderbyen Oslo, både de fysiske levningene i Gamlebyen og byens rolle som Norges politisk viktigste by fra Håkon 5s tid og fremover. Norges økonomisk viktigste by, og også den med flest innbyggere, var Bergen, til lenge etter 1814. Men Oslo ble foretrukket i forhold til de andre norske byene som et politisk sentrum. Det var her kongene før Kalmarunionen ville bli begravet, og det var her rikets kansler var.
Vi er enige om at Oslo ikke ble offisiell hovedstad i 1314 fordi noe slikt ikke eksisterte. Det er vanskelig å komme bort fra at det går en linje fra Håkon 5 og hans disposisjoner til regjeringskommisjonen i Christiania i 1807 og videre til 1814. Mellom 1314 og 1814 var det en rekke forhold som opprettholdt Oslo som den politisk viktigste byen, meget pga festningen Akershus. Tom Vadholm har i et innlegg 21/2 pekt på noen av disse.
Oslo har et 700-årsjubileum som byen selv ønsker å markere og som ikke blir påtvunget andre. Oslos innbyggere og Oslo by kan se tilbake på byens historie med stolthet og nysgjerrighet. Jubileumsmarkeringen 31. august tror jeg vil glede mange.
Petter B. Molaug
Foreningen Middelalder-Oslo
Til Oslo kommune, byråd for samferdsel
Reguleringsplan for Bispegata
Bispegata deler i dag fortsatt Oslo middelalderby i to, på tross av at hovedtrafikksystemet er lagt utenom Gamlebyen. Det er et viktig mål for interesseforeningen Middelalder-Oslo å arbeide for en helhetlig middelalderby. Derfor må trafikken helt bort fra Bispegata. Nedre del, fra Vannspeilet til Oslo gate, tilsvarer grovt sett traséen for middelalderens Bispeallmenning fra Bispebrygga til Oslo torg. Beliggenheten av allmenningen må være synlig i den nye Bispegata. Oslo torg var i middelalderen en trekantformet utvidelse av allmenningen sør for bispeborgen. I øst grenset torget mot Hallvardskatedralens kirkegård. Denne strakk seg over hele denne øvre delen av dagens Bispegata.
