Alnaelva ble lagt i rør fra Kværner til Kongshavn i 1922. Nå ser det ut til at nederste del, fra Geitabru/Oslo gate og ned til Vannspeilet skal kunne renne synlig innen år 2021, hundre år etter.
NRK Østlandssendingen v/Sarah Pierstorff la ut en gladmelding på nettet den 6/10 2015. Jernbaneverket har gått med på å få Alnaelvas nederste del opp i dagen som en del av anleggsarbeidene med ny Follobane. Dette har skjedd etter påtrykk, særlig fra Oslo Elveforum. Dette ble prosjektleder Anne Marie Dyrøy sitert på i samtale med Are Eriksen i Oslo Elveforum under en befaring ved den planlagte traseen.
Follobanen bygges ut med en kulvert tvers gjennom Middelalderparken. Den gir nye muligheter for sammenbinding av Middelalderbyen, men byr også på utfordringer både med hensyn til bevaring og bruk av parken etter at den nye banen står ferdig, etter planen i 2020. Det må også finnes løsninger på at tilgangen til parken vil bli betydelig redusert i anleggstiden. Landskapsplan for Middelalderparken ble ferdigstilt i mai 2015 av Jernbaneverket, men er ikke blitt offentliggjort. Middelalder-Oslo har uttalt seg om planen i et brev til Jernbaneverket, Oslo kommune og Riksantikvaren (lenke her)
Etter foreningens mening er det spesielt viktig å avklare følgende:
• Utgående Østfoldbane må senkes maksimalt for å gi plass for Alnaelva over kulvert og for å få senket terrenget mellom Kongsgården og Saxegården mest mulig. Her har Oslo Elveforum med støtte av Middelalder-Oslo klart å presse fram en god løsning.
• Jernbaneverket og Oslo kommune må samarbeide slik at det blir mulig å lage underjordiske lokaler fra kulvertens vestside og vestover. Hensikten med slike lokaler må være å hindre biltrafikk inne i middelalderparken
Middelalder-Oslo arbeider for at Landskapsplan Middelalderparken skal:
- utforme parken slik at den formidler stedets historie på best mulig måte.
- ta i bruk Lokomotivverkstedet (Bispegata 16) på middelalderbyens premisse, og at det tas tilbørlig hensyn til ruinene av kongsgården. Ruinene er delvis overbygget av Lokomotivverkstedet, og mulighetene for rekonstruksjon av fjernete murer må utredes.
- legge til rette for at Oslo Middelalderfestival kan fortsette å bruke området, blant annet ha turneringer i parken.
- bruke materialer i veidekket på rekonstruerte Clemensallmenningen, Vestre strete og andre middelalderveiløp som er så nær opp til middelalderens veidekke som mulig.
- plante trær med omtanke. Det er allerede mange trær i Middelalderparken som hindrer siktlinjer.
- føre til at det oppføres rekonstruerte middelalder-trehus, brygger, båter osv, der håndverk med middelalderens redskaper og metoder blir en attraksjon, både under byggingen og i senere bruk. Drift, vedlikehold og sikring må være ivaretatt.
- planlegges slik at det ikke bygges bro over vannspeilet
Jernbaneverkets valg av traséer, høyder og utføring av ny Follobane inkludert omlegging av dagens Østfoldbane har stor betydning for Oslo middelalderby og den fremtidige middelalderparken. Foreningen Middelalder-Oslo har øvd sterkt påtrykk på Jernbaneverket og Oslo kommune. Reguleringsplanen for Follobanen er nå vedtatt av Oslo bystyre, med noen viktige føringer. Men hvordan skal området se ut når anleggsarbeidet er ferdig?
Styremedlemmer i Middelalder-Oslo Sverre Mørkhagen og Egil Mikkelsen på befaring i Middelalderparken. I bakgrunnen: Ruinen av kongsgården, med Jernbaneverkets rørkanal tvers gjennom - som en "slange i Paradis". FOTO: Rolf Øhman, Aftenposten
Foreningens store smertensbarn for tiden er anleggene av den nye, planlagte Follobanen, og vi frykter den vil fortsette å være det i lang tid fremover. Én ting er at banen skal føres tvers igjennom Middelalderparken, slik at tog igjen skal kjøre tett inntil de eksisterende ruinene − og på fire spor denne gangen. Den saken er for lengst tapt. Nå står kampen på parkens vegne om hvor skånsomt dette skal gjøres. Hittil har Jernbaneverket planer om å føre det ene av tunnelløpene opp i dagen så tidlig at det vil gi Kongsgård-ruinen en skjemmende betongvegg i dens aller nærmeste naboskap. Foreningen samarbeider med andre instanser for å hindre at det blir den endelige løsningen − og at vi i 2020 tross alt kan se fram til en park som fremstår med økt verdighet.
