Arkeologiske funn
Griffel og vokstavle fra Søndre felt
Av Petter B. Molaug, forsker i NIKU
Skrivekunsten var ikke noe som hver mann behersket i middelalderen, og det var forskjell på skriving. Runer var det vanligste, og vi finner innskrifter på pinner, merkelapper og suppebein. Mange slike er funnet ved utgravningene i Oslo. Kniven var skriveredskapet for runer. Kirkens menn brukte latinske bokstaver, og det var slike, gjerne i form av majuskler og minuskler som ble brukt ved skriving av manuskripter og dokumenter. Her ble det brukt pensel og fjærpenn, helst på pergament. Men det fantes også en tredje skrivemåte, å bruke vokstavle.
Vokstavlen hadde et forsenket, flatt midtparti, akkurat så dypt at det ble plass til et tynt skikt med voks her. På tavlen er det risset inn streker i bunnen for at voksen skulle sitte bedre fast. Med skrivestift, en stylus, kunne det skrives korte setninger i voksen. Skulle man skrive noe nytt, ble voksen ganske enkelt glattet til. Vokstavler ble brukt til skriveøvelse og til å formidle beskjeder. Den eldste vokstavlen fra Gamlebyen er fra siste halvdel av 1000-tallet og kan helst knyttes til allminnelig praktisk bruk. Tavlen på tegningen og griffelen er begge fra siste halvdel av 1100-tallet eller rundt 1200. Mens tavlen antagelig er laget lokalt, er griffelen sikkert importert fra tysk område. Den er støpt i bronse. Opprinnelig har hånden grepet om en ring, slik at griffelen kunne henges opp, f.eks. i beltet. Hvor voksen som en gang fylte tavlen kom fra, vet vi ikke. Bivoks ble eksportert i store mengder fra Russland via Novgorod, og den kan være russisk, men også lokal.