Foreningen Middelalder-Oslo har høsten 2013 sendt inn høringssvar til Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten om planene for detaljregulering med konsekvens­utredning om ny Follobane gjennom Gamlebyen. Det har også vært et kraftfullt innlegg i avisen fra Helge Winsvold og Sverre Mørkhagen i styret, og proble­matikken blir belyst i lederen for dette nummeret av Middelalder-Oslo. Hva vil de foreslåtte planene bety for middelalderbyen, og finnes det noe godt alternativ til Jernbaneverkets forslag? Og hva mener foreningen Middelalder-Oslo.

Jernbaneplanene

Ny Follobane er omtalt en rekke ganger i bladet, senest i 2012/1 med gjengivelse av uttalelse fra årsmøtet. Det er selvsagt et samfunnsmessig godt tiltak å få økt kapa­sitet på Østfoldbanen. Etter planene skal det bygges en sammenhengende tunnel gjennom fjell under Ekeberg og helt fram til Ski stasjon. Her skal det være to spor og mulighet for høy hastighet. Dagens Øst­fold­bane over Ljan og Hauketo skal behol­des for å betjene nærtrafikken mellom Ski og Oslo. Her er det to spor, og det skal det selvsagt fortsatt være.Den store utfordringen har vært innkjørin­gen til Oslo S. Denne kunne vært løst i sammenheng med en dyptunnel under byen. Tidligere samferdselsminister Magn­hild Meltveit Kleppa fremmet 8. mars i år et pålegg om at arbeidet med å planlegge ny jernbanetunnel under Oslo skulle på­begynnes med en gang. Men dette er en langsiktig sak og er ikke tatt hensyn til i planleggingen av ny Follobane. Et av problemene er grunnforholdene nord for Ekebergåsen. Her er det kambro-siluriske bergarter med høyst forskjellig toppnivå, vanligvis mellom 25 og 45m. Over dette er det tykke lag med leire.

Forslaget med fire spor gjennom Klypen. Rødt er ny Follobane, blått er Østfoldbanen.

Ny Follobane står høyest oppe på priori­teringslisten når det gjelder jernbaneanlegg og er også tilgode­sett i statsbudsjettet for 2013. De jernbane­tekniske utfordringene for planleggerne i Jernbaneverket og deres konsulenter har vært flere. Med dagens løsning har det vært nødvendig å få alle de fire sporene opp til dagens perronger på Oslo S. Og for hvert av dem skulle det være mulig å knyt­te seg til buttspor ved stasjonen eller til jernbanetunnelen til Nationalteateret og Skøyen.

Det var tidlig en rekke forslag til hvordan sporene skulle legges nord for tunnelen under Ekeberg. Felles for alle var å ta i bruk Klypen, skjæringen gjennom Sørenga som i sin tid ble gravd ut på 1870-tallet for den første Østfoldbanen, kalt Smaalens­banen. I 2011 var det to alternativer som var igjen, begge med tre spor over Klypen.

Det fjerde sporet skulle gå i Østfoldbanens nåværende trasé fra 1920-tallet, gjennom en kulvert under ruinparken, og så med to forskjellige alternativer for inn­føring til fjelltunnelen under Ekeberg. Det var disse forslagene som var blitt konse­kvensutredet. I 2011 kom et nytt forslag fra Jernbane­verket, nemlig å legge alle fire spor gjen­nom Klypen. For å unngå for meget kon­flikt med fredete kulturlag fra middelalde­ren under og vest for tidligere Loenga bro og vest for Saxegården ble jernbanekul­verten lagt så langt vest som mulig, nær Lokomotivverkstedet på Sørenga. Dette medførte at innkjøringen for biler til Loko­motiv­verkstedet måtte være fra nord, fra Bispe­gata. Alle forslagene innebar riving av Borgen, jernbanebygningen inntil Bis­pe­­gata bygget i 1921 med senere påbygg. Det nye forslaget innebærer at tre av spo­rene skal føres i kulvert inn under sporom­rådet på Loenga og derfra inn under Eke­berg, mens ett av sporene, utgående Øst­fold­­bane, skal opp i dagen nordligst på Lo­enga slik at det kan passere over Opera­tunnelen.

Skisse med parklegging av jernbanekulverten over Sørenga, sett mot vest

Hva betyr jernbaneplanene for Oslo middelalderby?

Når det gjelder inngrep i levninger fra middelalderen, vil kulverten gjennom Klypen forårsake at noe kulturlag må fjernes. Dessverre er svært meget ødelagt ved tidligere inngrep, ikke minst av jern­banespor, jernbanebygninger og funda­mentene for Loenga bro. Det som har vært diskutert mest i forhold til middelalderbyen er hvordan det nye jernbaneanlegget vil virke i forhold til de eksisterende synlige ruinene og ikke minst hvordan kulturmiljøet rundt disse og områ­det mellom ruinene vil bli seende ut. I til­legg har det vært pekt på ulempene under anleggsperioden.

La oss se på de enkelte berørte områdene fra nord til sør. For hvert av områdene kan vi se på dagens situasjon, gjeldende føringer som ligger i reguleringsplaner etc., forslaget til Jernbaneverket og mulige alternativer.

Området nord for Bispegata, vest for Ladegårdshagen/middelalderens bispeborg. I dag er dette jernbaneområde med henstillingsspor og jernbanebygninger. Det er regulert til næringsbygg og museum. Det siste er en opsjon som gjelder til 2013. Forslaget til ny Follobane innebærer at det blir en kulvertåpning her. Denne er trukket så langt mot nordvest at området vest for Barokkhagen blir overdekket. Men pga hensynet til sporhøyden på Oslo S blir mesteparten spor i dagen. Det er planlagt et område for jernbaneberedskap som gjør at utbyggingsområdet for næringsbygg blir mindre enn ifølge reguleringsplanen fra 2004. En fremtidig dyptunnel vil  kanskjekunne gjøre at hele området kan bli utbygget med næringsbygg.

Snitt gjennom sporkulvertene mellom Saxegården (til venstre) og Lokomotiv­verkstedet (til høyre). Dekket over kulver­ten må forhøyes sterkt pga. utgående Østfoldbane.

Bispegata går i dag i bro over jernbane­sporene. Slik er det også planlagt i dagens reguleringsplan. Utformingen av Bispegata er tidligere omtalt i bladet og blir også kommentert annet sted. Det må anlegges en omkjøringsvei under byggearbeidet for Follobanen. Denne vil ligge på sørsiden av dagens gate.

Området sør for Bispegata og fram til Lokomotivverkstedet er i dag sterkt preget av jernbaneskjæringen fra 1870-tallet og transportvirksomhet. Borgen huser bl.a. forskjellige typer moderne kunstnerisk virksomhet. I gjeldende reguleringsplan er området avsatt til middelalderpark og muse­um. Borgen kan rives. Jernbane­skjæringen Klypen er regulert til jernbane­formål, men er delvis overdekket, og de middelalderske gateløpene Vestre strete og Clemensallmenningen er planlagt markert.

Snitt gjennom jernbanekulvertene sør for Lokomotivverkstedet, sett mot sør. Til høyre Østfoldbanens utgående løp på vei opp til nivå for Loenga. Aas-Jacobsen for Jernbaneverket.

Den foreslåtte planen for Follobanen inne­bærer som nevnt at Borgen må rives og at terrenget på denne strekningen kan rekon­strueres oppå kulverttaket. Rekonstruk­sjonen vil innebære en tilnærmet jevn skrå­ning, slik som i middelalderen. Muligheten til å utnytte arealer inntil vestsiden av kul­ver­ten, under det rekonstruerte terrenget forutsetter at Oslo kommune investerer egne midler her. Kulturetaten har laget forslag til slike underjordiske lokaler.

Det kan selvsagt også diskuteres om det skal lages markeringer og rekonstruksjoner av bebyggelse på det rekonstruerte terren­get. Middelalder-Oslo har gått inn for en sam­menhengende middelalderpark her, f.eks. i resolusjonen fra årsmøtet i 2012. Foreningen ønsker ikke ny, moderne be­byggelse over bakken her, heller ikke som del av et nytt Kulturhistorisk museum. Imidlertid vil det bli anleggsområde i man­ge år fra høsten 2014 der hvor det når er asfalt vest for Klypen.

En dyptunnel under Oslo S ville trolig kunne kombineres med den planlagte kulverten gjennom Klypen, men måtte senkes i området nærmest Bispegata. Der­som ny Follobane skulle utsettes, ville trolig dagens situasjon med skjæring og transportvirksomhet bare fortsette.

Østfoldbanens utgående løp kommer opp i dagen like sør for potetkjelleren på Sør­enga.Aas-Jacobsen for Jernbaneverket.

Mellom Lokomotivverkstedet og Saxe­gården fortsetter i dag Klypen-skjæringen fram til sporområdet på Loenga. Gang­broen her har en anselig høyde for å gå klar av ledningene for jernbanelinjene. I den gjeldende reguleringsplanen er denne situasjonen opprettholdt. I forslaget for ny Follobane går kulverten videre her, og om­rådet er foreslått tildekket. Fordi Østfold­banens utgående løp skal opp til nivå for sporene på Loenga, oppstår det flere uøns­kete ting. For det første blir det rekon­struerte nivået mellom Saxegården og Kongsgården for høyt. Det blir ikke noe naturlig fall i terrenget som det var i middelalderen, men en pukkel. For det andre blir det en forlenget kulvert for Østfoldbanen mot Loenga, og dette vil virke både visuelt forstyrrende og også hindre fremføring av Alnaelva ned til vannspeilet, iallfall som et sammenhen­gende vannspeil. Det er foreslått å legge vannet over kulverten med de tre sporene og under sporet for utgående Østfoldbane.

Det finnes to gode alternativer. Det ene vil være å føre også utgående Østfoldbane ned under Loenga og inn i Ekeberg, ved siden av inngående Østfoldbane. Begge to vil da komme ut i dagen ved Bækkelaget. Det andre er å føre ett av Østfoldsbanens spor gjennom Østfoldbanens nåværende kulvert og opp i dagen på sørsiden av Loenga, til­svarende dagens situasjon, eller fra kul­vert­en og inn i Ekeberg, dvs. at bare tre spor blir lagt over Klypen. Jernbaneverket må uansett rehabilitere dagens kulvert under Minneparken, og har lovet å opp­ruste innkjøringsportalen ved nordfløyen i bispeborgen.

Planleggingen av ny Follobane har kom­met langt, og innledende forberedende arbeider i terrenget er alt igangsatt. Riks­anti­kvaren har støttet forslaget om fire spor gjennom Klypen. Høsten 2014 skal etter planen anleggsarbeidene for alvor starte opp. Det er imidlertid fortsatt mulig å påvirke, både på kort sikt og lang sikt. Oslo middelalderby er verd å kjempe for.