IOM ber om at hensynet til de middelalderske strukturene i Gamlebyen, strandlinjen mot Bjørvika, gateløpene og topografien blir ivaretatt ved oppføring av nytt Kulturhistorisk museum. Middelalderbyen i Oslo er nettopp unik nettopp fordi så store deler av den middelalderske topografien er lesbar eller kan gjøres lesbar i dagens og fremtidens Gamlebyen, i tillegg til de mange bevarte levningene av middelalderens kirker, klostre og borger. Dette innebærer bl.a. forlengelse av Vannspeilet nord for Bispegata og markering av det historiske skillet mellom Bjørvika og Gamlebyen ved at det reises forskjellig type bebyggelse i de to områdene.
Riksantikvaren går imot bygging av nytt Kulturhistorisk museum sør for Bispegata, inne i middelalderparken, men vil ha det nord for Bispegata. I sin høringsuttalelse til reguleringsplanen med konsekvensutredning truer Riksantikvaren med innsigelse dersom alternativ 1, bygging i Middelalderparken, blir vedtatt. Dette er i tråd med IOMs høringsuttalelse til planen og med uttalelsen til paraplyorganisasjonen Ærbødig bruk.
Les mer: Høringsuttalelse: Sørengautstikkeren, Bjørvika. Bebyggelsesplan 2006
Interesseforeningen Oslos middelalder (IOM) har uttalt seg om konsekvensutredning og bebyggelsesplan for nytt kulturhistorisk museum for Universitetet i Oslo (KHM) i 2008 og henviser til denne. Spørsmål om vannspeil nord for Bispegata, forholdet mellom Bjørvika-bebyggelsen og ny bebyggelse i Gamlebyen nord for Bispegata (C6) og til siktlinjer i området vil ikke bli gjentatt her. Uttalelsen til forslaget til reguleringsplan vil først og fremst bli konsentrert om valget mellom alternativ 1, museet delt mellom nord og sør for Bispegata og alternativ 2 museet nord for Bispegata.
