Dagligliv
Pilegrimsvandring og pilegrimsled
I 1997 ble "Pilegrimsleden" fra Oslo til Trondheim åpnet. Den var et resultat av lengre tids samarbeide mellom Riksantikvaren og fylker og kommuner på veien. Pilegrimsleden er merket med milepeler i stein og med skilt med det nytegnete symbolet i hvitt på brun bunn, og det er laget vandrekart og brosjyrer, samt skrevet bøker.
Pilegrimsfellesskapet St.Jakob, Norge er en ideell, landsomfattende organisasjon åpen for alle. Det ble grunnlagt i 1996. Sekre-tariat for pilegrimsfellesskapet er Pile-grimskontoret, Kristian IV gt.15, 0164 Oslo. Pilegrimskontoret har drevet sin virksomhet siden 1994, og stifteren og primus motor, Eivind Luthen, begynte med dette alt i 1992. Pilegrimskontoret utgir bladet Peregrinus som utkommer med 1-2 nummer per år, samt en bulletin. Det arrangerer medlemsmøter og spanskkurs, utgir bøker og andre publikasjoner, og lager utstillinger og utredninger. Det selger pilegrimssmykker i tinn og har stått sentralt i utviklingen av forskjellige "pilegrimsprodukter" som Pilegrimslaks og Pilegrimsvin. Dessuten har det reiseledere til forskjellige pilegrimsmål i Norge og utlandet.
I Oslo ble det arrangert en pilegrims-vandring på initiativ fra Pilegrimskontoret alt i 1996. Den gikk fra Gamle Aker kirke til St.Hallvards-katedralen. Siden er det blitt mange vandringer. Pilegrimsleden i Oslo går fra Gamlebyen (milepelen står ved St.Hallvardskatedralen) via Gamle Aker kirke, Frogner, Hoff, Bestum og til Fåbro ved Lysakerelva. Derfra fortsetter gjennom Bærum via Haslum kirke, over Bærumsmarka, Lommedalen og
Krokskogen til Ringerike og derfra videre over Jevnaker og Gran på veien mot nord. I Oslo var dette den allminnelige veien, Tjodveien (folkeveien) til vestre deler av Osloherad, Bergheimsherad og Skogheims-herad (Asker). Den viktigste veien ut av Oslo over land gikk imidlertid østover, gjennom Groruddalen til Nitelva og Rome-rike til Eidsvoll og derfra til Hamar, gjerne med båt. Dette var også den korteste veien til Nidaros og sikkert den veien som pile-grimene vanligvis foretrakk. Det har i den senere tid vært en god del debatt mellom Byantikvaren i Oslo og Riksantikvaren på den ene siden og Groruddalen historelag og Pilegrims-kontoret på den andre om hvor-for den vestre veien over Ringerike ble valgt og om berettigelsen av å merke leden mot øst. Det har også vært fjernsyns-programmer om dette i vinter.
Pilegrimsveien mot vest er ganske sparsomt merket og vanskelig å følge uten bok med kart (se bokomtale i Middelalder Oslo nr.2 1997). Motstand mot merking av en pilegrimsled mot øst tyder på liten sans for skilt og merker ved gamle veidrag.
I middelalderen var det en viss søkning av pilegrimer til St.Hallvards skrin i domkirken i Oslo. Vi kjenner ikke til dette fra skriftlige kilder, men vi vet at skrinet ble båret i prosesjon rundt i byen på St.Hallvards dag 15.mai, og da byen ble angrepet av danskekongen i 1138 ble skrinet brakt i sikkerhet på Romerike. Sannsynligvis hadde også Hallvardsskrinet legende kraft og St.Hallvard kunne gå i forbønn for en etter døden. Også Håkon V som var gravlagt i Mariakirken ble dyrket som en helgen i senmiddelalderen.
Litteratur om pilegrimsvandringer og reiseliv i Norge:
- Bakken, Arne: Nidarosdomen - en pilegrimsvandring. Oslo, 1997.
- Bakken, Arne: Pilegrimsvandring - før og nå. På vei mot Nidaros. Trondheim, 1994.
- Hansen, Knut Ingar: Pilegrimsgang til Nidaros. Oslo, 1997.
- Kollandsrud, Mari: Pilegrimsleden til Nidaros. En guide til vandringen. Gyldendal, 1997.
- Luthen, Eivind: I pilegrimenes fotspor. J.W. Cappelens forlag, 1992.
- Luthen, Eivind: På pilegrimsferd. Pilegramsforlaget, 1995.Luthen, Eivind: Pilegrimsvandring til Oslo. St.Hallvard 4/1997.
- Nygård, Mette: - og vegjine falle så vide - . Om gamle og nye pilegrimsmål. Oslo, 1996.
- Steen, Sverre: Ferd og fest. Reiseliv i norsk sagatid og middelalder. Oslo, 1929.
