Middelalderbyen
Bisp Nicolas og Bispegården i middelalderen
Av forsker Petter B. Molaug, NIKU
Like nord for sidefløyen i Oslo Ladegård står en bygning som blir kalt for bisp Nicolas kapell. Bygningen har ikke stått på samme sted lenge. Først i 1956 ble den reist her, oppå taket av jernbanens tunnel til Østfoldbanen og Lodalen. Da hadde den ligget som en haug med stein siden 1917, det året da denne ruinen ble gravd fram, de enkelte steinene i veggene nummerert og så tatt ned for å gi plass for jernbanetunnelen. Slik som rommet nå står består veggene stort sett av de originale steinene. Teglhvelvet i bygningen er imidlertid nytt. Riktignok hadde bygningen teglhvelv også i middelalderen, men lite annet enn hvelvkonsoller litt av det nederste på hvelvribbene er bevart.
Også gulvet er nytt. I østmuren er to nisjer, symmetrisk plassert. Disse nisjene er det nok som har fått utgraveren, arkitekt Gerhard Fischer, til å tolke rommet som et kapell. Og dateringen hans, 1220-tallet, tilsier jo at biskop Nicolas Arnesson skulle være den som lot det bygge. Men er denne dateringen riktig og var rommet egentlig kapell? Og hvordan så bispegården ut i 1197?
Middelalderens bispeborg har på 1300-tallet vært et anlegg med steinbygninger i 4 fløyer og en steinmur mot øst. Eldst av disse bygningene er de som hovedbygningen i Oslo Ladegård hviler på. I syd er en smal byning med to rom, muligens et hjørnetårn. Adskilt fra denne med en liten gang er et stort krysshvelvet rom med en lav firkantet pilar i midten. Hvelvet som vi kan se det idag er fra 1500-tallet, men det har erstattet et hvelv med flate steinheller som trolig må dateres til begynnelsen av 1200-tallet. Bygningen har hatt 2 eller flere etasjer.
Det rekonstruerte rommet som er kalt bisp Nicolas kapell er det østre rommet i nordfløyen i anlegget. Helt inntil denne og ved siden av tunnelen ligger ruinene av et vestre rom som har hatt omtrent samme utseende. Mellom dem er et smalt trapperom, og viser at det over begge har det vært en øvre etasje, kanskje en sal. Murveggene i bygningen har et litt yngre preg enn veggene i østfløyen og bør av den grunn dateres senere. Dersom teglhvelvene ikke er satt inn på et senere tidspunkt enn veggene, kan ikke rommene være bygget før siste halvdel av 1200-tallet, kanskje så sent som ca.1300, dvs. langt etter Nicolas Arnessons tid. Omtrent samtidig kan en større bygning i vestfløyen ha vært. Denne er fjernet pga. jernbaneutbyggingen. Enda yngre er sydfløyen som må ha gått fra det søndre bygningen i østfløyen og mot vest. Denne ligger idag skjult under gressplenen i Ladegårdens have og under det tidligere fortauet i Bispegata.
Av de bevarte bygningslevningene i Bispeborgen kan bare de i østfløyen ha med Nicolas Arnesson å gjøre. Disse lå rett overfor Hallvardskatedralen som ble bygget på begynnelsen av 1100-tallet. I 1197 må bispegården bare ha bestått av trebygninger. Noen av disse er funnet ved utgravninger, men ikke mange. Av tre var også den broen som gikk over til Hallvardskirken.
